Hvorfor skal høyt blodtrykk behandles når du ikke merker noe til det?

Foto: Shutterstock

Høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon, rammer omkring 40% av alle voksne i verden. Det gir stort sett ingen symptomer, men legene insisterer på at man skal bruke medisiner som kan gi bivirkninger. Er det altså så viktig å få ned blodtrykket? Det korte svaret er «JA!». For å forstå det lange svaret, er det viktig å vite hva høyt blodtrykk er, og hvordan man best mulig kan behandle det.

Tekst: Ola Undrum Bergland, Stipendiat, Enhet for Indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Foto: Shutterstock

Faktisk er hypertensjon den viktigste risikofaktoren for sykelighet og død i verden. Ubehandlet hypertensjon kan føre til alvorlige komplikasjoner som hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, hjerneblødning/hjerneslag, demens, nyresvikt, hjertesvikt, utvidet eller sprukken hovedpulsåre og tidlig død.

Det offentlige helsevesenet bruker omkring én milliard kroner på blodtrykksmedisiner hvert år, men har langt større utgifter til behandling av pasienter som får komplikasjoner. Med andre ord vil det vil også være store samfunnsøkonomiske fordeler ved å behandle høyt blodtrykk og forebygge alle disse alvorlige komplikasjonene.

Hva er egentlig høyt og lavt blodtrykk?

Blodtrykk er det trykket som blodet utgjør på veggene på innsiden av pulsårene. Blodtrykket består av 2 faser: overtrykk og undertrykk.

Når hjertets venstre hovedkammer trekker seg sammen ved hvert hjerteslag, pumpes blodet ut i pulsårene, noe som fører til at blodtrykket stiger (overtrykk).

Når hjertes venstre hovedkammer slapper av, senkes blodtrykket (undertrykk).

Målingene oppgis i millimeter kvikksølv (mmHg), og dersom blodtrykket måles til 140/90 mmHg, betyr dette at 140 er overtrykket og 90 er undertrykket.

Blodtrykksnivå varierer hos alle, og er avhengig av den motstanden blodet møter i pulsårene.

Pulsårene

Friske pulsårer er elastiske og glatte, og har god evne til å strekke seg, noe som gir lav motstand. Ettersom man blir eldre, blir blodårene hos folk flest stivere og mindre elastiske, noe som både fører til at kroppen har større vansker med å regulere blodtrykket selv, og øker faren for at skjøre blodårer kan sprekke.

Disse forandringer kan også oppstå hos unge voksne hvor for eksempel dårlig regulert diabetes, høyt kolesterol, nyresykdom og overvekt kan føre til for tidlig aldring av blodårene.

Stivere blodårer gir økt motstand, og hjertet må arbeide hardere for å få pumpet blodet ut i kroppen.

Arv og livsstil

Bare 5-10 % av alle tilfeller av høyt blodtrykk har en spesifikk årsaksforklaring. Dette kan for eksempel skyldes en sykdom eller et medikament som gir høyt blodtrykk. De resterende 90-95 % har ingen spesifikk årsak, men forklares først og fremst av livsstil, og genetiske faktorer.

Foto: Shutterstock.

Spesielt bidrar røyking, høyt inntak av salt og usunt fett, samt mangel på fysisk aktivitet til å utvikle høyt blodtrykk.

Kroppen kan selv kontrollere blodtrykket til en viss grad gjennom å regulere hjerteaktiviteten, nyrefunksjonen og hormonbalanse, men klarer den ikke å få ned blodtrykket tilstrekkelig på egenhånd, behøver den «drahjelp» av medisiner.

«The silent killer»

I år 2000 ble det anslått at ca. 1 milliard mennesker var rammet av høyt blodtrykk, og dette er forventet å øke til 1.5 milliarder i år 2025. Siden forekomsten øker med alderen og ugunstig livsstil, blir det stadig flere blodtrykkspasienter – også i Norge.

Det er velkjent at det er skadelig å ha ubehandlet høyt blodtrykk over tid, selv om man ikke har noen symptomer.

Fungerer ikke behandlingen som den skal?

Behandlingen av høyt blodtrykk krever en tverrfaglig tilnærming. Det har lenge vært kjent at de som spiser sunt, unngår for mye salt, ikke røyker, er i fysisk aktivitet og holder en normal vekt har lavere risiko for å utvikle hypertensjon.

Både i forebygging og behandling av høyt blodtrykk, er dette viktige grep man selv kan ta som pasient. I tillegg behøver de fleste som har høyt blodtrykk medisiner for å oppnå tilstrekkelig blodtrykkskontroll.

Behandlingsmålet hos ellers friske mennesker er å oppnå et blodtrykk som er lavere enn 140/90 mmHg, mens hos eldre er denne grensen litt høyere. Hvis medisiner allikevel ikke senker blodtrykket tilstrekkelig, må man utforske mulige årsaker til at behandlingen svikter.

Mulige forklaringer kan være at pasientene bruker for lite eller for få medisiner grunnet mangelfull oppfølging fra lege, eller at pasienter unnlater å bruke de medisinene de har fått forskrevet. I tillegg må man utelukke andre underliggende sykdommer som kan føre til såkalt behandlingsresistent høyt blodtrykk.

Blodtrykksforskning på OUS

De siste årene har det blitt stadig mer fokus på persontilpasset medisinsk behandling. De fleste medikamenter virker for folk flest, men siden alle har individuell omsetning av medisiner og alle har forskjellig toleranse for bivirkninger, er det desto viktigere å kartlegge dette. Dermed kan man oppnå en mer individuell tilpasning av medikamenter.

Det legges mye ressurser i blodtrykksforskning, og gjennom de siste 50-60 årene har vi ved Enhet for Indremedisinsk forskning på OUS Ullevål drevet studier med mål om å forstå ulike mekanismer som fører til høyt blodtrykk, samt å forbedre blodtrykksbehandling.

Vil du delta i en klinisk studie?

Én av disse pågående studiene følger pasienter som har høyt blodtrykk til tross for at de bruker flere blodtrykksmedisiner.

Ønsker du å delta i en blodtrykksstudie eller ønsker mer informasjon, kan du følge linken nederst eller kontakte Enhet for indremedisinsk forskning.

Gjennom å drive grundig forskning forsøker vi å bedre behandlingen av en tilstand som rammer mer enn 1 av 3 voksne mennesker. Det er ingen tvil om at blodtrykksforskning er viktig, og at det kan bidra til at man lever lenger, og lever bedre.

Har du høyt blodtrykk selv om du bruker medisiner, og er interessert i å bli med i en studie?

Vil du være med i en klinisk studie om persontilpasset blodtrykksbehandling?

Telefonnummer: 22 11 93 38

Andre kliniske studier som pågår ved Oslo universitetssykehus kan du lese her:

Her kan du lese om behandling av høyt blodtrykk hos Oslo universitetssykehus: