Vår leder av Brukerrådet i Barne- og ungdomspsykiatrisk (BUPA), Tonje Granmo, sjonglerer flere verv, flere roller i et høyt tempo. Men for Tonje har det ikke bare vært en dans på roser. Hun har en lang historie, ja, som kunne vært som et langt levet liv. Epilepsi fra hun var fem måneder gammel, lang mobbehistorie som førte til selvskading og store psykiske utfordringer da hun som ung AUF’er mistet 14 venner på Utøya.
Tekst: Tonje Granmo, leder av Brukerrådet i Barne- og ungdomspsykiatrisk (BUPA), Oslo universitetssykehus. Foto: Kristian Rusaanes.
Som nittenåring ble jeg styreleder i Norsk Epilepsiforbunds Ungdom og var der i seks år før jeg gikk til Mental Helse Ungdom Oslo hvor jeg fikk verv som endte med Ungdomsrådet OUS. I 2017 ble jeg leder av Brukerrådet i BUPA, Barne- og ungdomspsykiatriske avdeling, Oslo universitetssykehus.
Jeg er glad i å engasjere meg og da jeg endelig var bedre så ville jeg hjelpe andre. Det var derfor jeg sa ja til å sitte i diverse verv. For å gjøre sykehusopphold bedre for oss unge og for at vi skal bli hørt.
Flere verv
Foruten å være leder av Brukerrådet i BUPA, sitter jeg også i Utvalg for Psykiatrisk Kompetanseheving ved BUP Syd (på Mortensrud). Jeg har også andre verv innenfor organisasjonslivet og i politikken og i Oppvekstkomiteen i Ringsaker kommune.
Ungdom er mer ensom
Det er jo ikke til å stikke under stol at jeg kjenner flere som sliter litt eller mye blant annet etter 22. juli.
Jeg vil hjelpe til alt jeg kan, både venner og andre barn og unge.
Vi er framtida og den skal være bra. Psykisk helse er noe alle har og dessverre er det så mange som sliter. Ungdom er mer ensom i dag enn før.
Dette vil jeg gjøre noe med, men dessverre blir det ikke bevilget nok penger til BUPA og det er trist å se i praksis.
Alt henger sammen med alt og kunne man forebygget mer, noe man også trenger penger til, så hadde vi trolig ikke behøvd alle henvisningene eller innleggelser på akutten.
Jeg liker å hjelpe folk og det er dessverre ikke alltid det blir en happy ending, men jeg gjør det jeg kan.
Den som har det vanskelig
En av de tingene som jeg reagerer på er hvordan en snakker til en som har det vanskelig.
Jeg har selv begynt å gi litt blaffen, jeg har alltid sagt til folk at jeg har det bra når jeg blir spurt om det. Men nå sier jeg akkurat hva jeg vil, jeg sier nei, hvis jeg ikke har det bra!
Tonje forteller at folk kom og sa til henne: «Jeg vet hvordan du har det.»
Da ble hun til slutt så sint at hun sa: «Så du vet hvordan jeg har det? Hvordan vet du det? Har du 14 venner som har blitt drept av en gal mann? Nei, du vet ikke hvordan jeg har det!»
Gode råd fra Tonje til unge som er syke:
• Du har lov til å ha en dårlig dag.
• Prøv å ikke bry deg om andre som bare tenker negativt, opp med humøret!
• På gode dager hjelper det å trene og du vil få mer energi som gjør dagen bra.
Gode råd til foreldre/familie/søsken til de unge som er syke:
• Hør på hva barnet/ungdommen din sier og prøv å forstå.
• Hvis du ikke forstår, vær ærlig og si det.
• Det verste du kan si er fraser som: » «Jeg skjønner hvordan du har det». Eller, «du kan ikke si sånt.» «Du skal være glad du er her.»
• Bare vær der før søsteren din/ungen din.
• Spør hvordan hun/han har det hvis du virkelig bryr deg.
Her kan du lese mer om Ungdomsrådet ved Oslo universitetssykehus.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: To prosjekter hvor bruker medvirker i forskning – Psykisk helse og avhengighet