En viktig funksjon ved Oslo universitetssykehus er arbeidet Tolketjenesten står for. Totalt 260 tolker bidrar til god kommunikasjon mellom lege og pasient og sikrer pasienttrygghet gjennom profesjonell tolking på 85 forskjellige språk. Hvorfor er tolking på sykehus så viktig og hvilke regler gjelder?
Tekst: Tetyana Tkachenko, rådgiver og Emrah Senel, tolk ved Tolkesentralen, Oslo universitetssykehus.
Foto: Sahzene Cakir og Oslo universitetssykehus, Shutterstock.
Innledning om tolketjenesten av Tetyana Tkachenko
Pasientsamtaler med hjelp av tolk

Omtrent hver femte pasient ved OUS har flerkulturell bakgrunn. Tilrettelagt informasjon og kommunikasjon via tolk er derfor ofte nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp og likeverdige helse- og omsorgstjenester.
Bruk av tolk sikrer pasientens rett til medvirkning og medbestemmelsesrett, bidrar til økt følelse av trygghet og respekt og kan redusere antall liggedøgn.
Om tolkesentralen
Tolken i dag er en integrert del av sykehusets tjenestetilbud til pasientene og tilbyr tolking i 85 ulike språk. Vi har 260 tolker som tar oppdrag på frilans basis.
I tillegg har Tolkesentralen 12 faste stillinger som jobber med formidling, økonomi og tolkefaglig rådgiving. I 2017 ble det bestilt 38 266 oppdrag via Tolkesentralen. De tre største språk det tolkes i er arabisk, polsk og somali.
Hva er en tolk?
Tolken er en person med språk og fagkompetanse på høyt nivå, som regel med tolkeutdanning og/eller statsautorisasjon.
Tolken utfører sitt arbeid i overensstemmelse med Yrkesetiske retningslinjer som omhandler blant annet tolkens nøytralitet, absolutte taushetsplikt og habilitet. I tillegg til det behersker tolken viktige kommunikasjonsferdigheter som presisjon, nøyaktighet, turtaking og tolkefaglige ferdigheter som forberedelser og arbeid med fagterminologi, notatteknikk og tolketeknikk.
Emrah Senel forteller om sitt arbeid

Emrah Senel, tolk, Oslo universitetssykehus. Foto: Sahzene Cakir.
Jeg er en 31 år gammel mann med røtter fra Tyrkia. Jeg har en ettårig tolkeutdannelse fra det som da het Høgskolen i Oslo (nå Oslomet – storbyuniversitetet) i 2008.
Jeg har jobbet som frilanstolk i ulike tolkebyråer i over 13 år, og har stort sett tatt oppdrag i skoler, barnevernet, NAV, politiet, rettssaler og på sykehusene.
Sistnevnte er mitt favorittsted for tolking. Det er fordi det føles meningsfullt – og lærerikt – å være til stede i situasjoner der smerte lindres, diagnoser settes, sykdommer behandles og forebygges og – i mange tilfeller – liv reddes.
Bidrar til å opprettholde pasientsikkerheten
Som den fagpersonen som skal sørge for at kommunikasjonen flyter godt mellom pasienter og helsepersonell begge veier, kjennes det ekstra godt og givende med sykehustolking.
Språkbarrièrer mellom helsepersonell og personer med begrensede norskkunnskaper er en alvorlig trussel for pasienters sikkerhet.
Slike pasienter har rett til å få informasjon om egen helsetilstand og behandling på et språk de forstår. Det beste med sykehustolking er at man – i nesten ethvert oppdrag – legger merke til hvilken uvurderlig betydning profesjonell språkformidling har for å sikre pasientsikkerheten og likeverdige helsetjenester.
- Les også: Bindeleddet på poliklinikken
Stort ansvar
Tolken er personen som har språkmakt under møtet mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper, og som sørger for at språklige barrierer fjernes.
Dette bidrar ikke bare til at pasienten blir informert om sin egen tilstand og hva som skjer videre, men også til at den aktuelle behandleren og helsetjenesten får ivaretatt sin plikt – og sitt ansvar – for å sikre god kommunikasjon i en slik situasjon.
Det finnes som oftest et asymmetrisk forhold mellom pasienter og behandlere. Pasientene kommer til sykehusene med helseproblemer og ønske om å bli frisk, mens legene har kunnskaper og tiltak som kan hjelpe dem. Det asymmetriske forholdet øker ytterligere når det er språklige barrierer.
Mitt inntrykk er at både pasienter og leger også opplever en forvirring og maktesløshet når kommunikasjonen svikter. Man kommer rett og slett ingen vei, og hvor tidlig den gode hjelpen er på plass, kan utgjøre en forskjell mellom liv og død.
Men tolking av høy kvalitet bidrar heldigvis til å redusere det asymmetriske forholdet og avmaktsfølelsen – og til å sikre pasientsikkerheten og å bidra til likeverdige helsetjenester for alle.
- Les også: – Dere er alle hverdagshelter
Når kommunikasjonen ikke er god, kan man risikere feil og dårlig behandling. Det er ganske selvsagt at pasienten har rett til å få informasjon om egen tilstand og oppfølgingen av den, men også for å kunne bidra med egne – og viktige – erfaringer og kunnskaper om sin egen kropp og tilstand. Det at pasienten har mulighet til medvirkning er en viktig forutsetning for å få god behandling.
Eksempelvis kan pasienter komme med nyttige opplysninger om hvilken effekt nye – eller lignende – medisiner har hatt på dem tidligere. Men før det bør pasienten forstå at vedkommende blir satt på nye medisiner, eller at gjeldende dose trappes opp eller ned, og vite når på døgnet medisinene skal tas.
Det kan for eksempel få fatale følger for enkeltmennesker om legen misforstår pasienten og tror vedkommende ønsker sterilisering, når den egentlig vil ha prevensjon.
Dette er noen få eksempler på hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Derfor føles det riktig og godt å utøve tolkerollen på sykehusene.
Du har lovfestet rett til tolk
Formålet med å bruke tolk generelt, er likebehandling og sikring av den enkeltes rettigheter. I rettsvesenet så vel som sosial- og helsesektoren. Og det finnes heldigvis en lovfestet rett til tolk i kommunikasjon med offentlige myndigheter i Norge. Det er bare det at disse prinsippene føles enda viktigere og mer vitale i tolkesituasjoner der liv og død står på spill – slik det ofte gjør på sykehusene.
Til tross for at en tolk er på plass i en konsultasjon på sykehuset, kan det likevel være flere forhold som truer pasientsikkerheten.
En klassisk situasjon er bruken av ukvalifiserte personer og familiemedlemmer som tolk. Det er umulig å fungere godt som tolk dersom man ikke behersker fagspråket på begge språk godt, innehar god tolketeknikk og har solid kjennskap til yrkesetiske retningslinjer.
Det kan eksempelvis bli gjort alvorlige feil når diagnosen settes, eller når sykdommen behandles, dersom det tolkes dårlig og mangelfullt.
Dessuten kan det være en belastning for både pårørende og pasienter at familiemedlemmer brukes til tolking. Dette kan også føre til at pasienter holder tilbake viktig informasjon – fordi «tolken» står pasienten så nær.
Viktig med samarbeid med behandler
Det kan også skje at legen snakker et kryptisk språk, gjerne sverge til uforståelige latinske betegnelser eller ikke forholder seg til tolkens oppfordring til å snakke i kortere sekvenser. Ved sistnevnte tilfelle kan det bli vanskelig for tolken å huske alt som skal tolkes. Da kan man risikere at deler av det som blir sagt, og i noen tilfeller sentrale ord, går tapt. Det kan igjen true pasientsikkerheten.
I slike situasjoner ber jeg alltid om gjentakelse eller omformuleringer, og minner høflig om å snakke i kortere sekvenser og hjelpe til at alt kan bli oversatt ordrett.
Det er ikke alltid like lett å oppnå en god tolkesituasjon – og å få både tid og rom – til å få formidlet alt som sies, særlig når det er flere fagpersoner som skal ha samtale med en pasient samtidig.
Da er det viktig at kun en fagperson snakker om gangen og at det settes god tid til tolkesamtalen, for at tolken skal rekke å forstå, huske og formidle alt som blir sagt.
Et siste eksempel på noe som igjen kan true pasientsikkerheten, er når fagpersoner i et slikt tverrfaglig møte, snakker seg imellom om pasienten og gir streng beskjed til tolken om å la være å tolke det som blir sagt, mens pasienten er i rommet og kan høre det som blir sagt om seg selv.
Tolkens jobb er å formidle alt som sies, intet endre og tillegge – og intet fortie.
Sistnevnte er vanskelig for tolken å ivareta dersom noe av innholdet blir holdt igjen. For pasienten har, som det ettertrykkelig kommer til uttrykk her, rett til medvirkning og informasjon om sin egen helsetilstand.
Mer informasjon:
Tilbaketråkk: – Vi ser sorg, glede og alt imellom
Tilbaketråkk: Sykehusets ansikt utad