Har du opplevd at en av dine nærmeste raskt ble mentalt endret i forbindelse med akutt sykdom eller etter en operasjon? Eller har du kanskje selv vært alvorlig syk og samtidig merket at hjernen ikke fungerte normalt? I så fall er det stor sannsynlighet for at dette var delirium. Delirium er en kompleks tilstand som kan utløses av en rekke ulike årsaker. Til tross for at tilstanden er svært vanlig er det fortsatt lite kunnskap om den både i befolkningen men også hos helsepersonell.
Tekst: Bjørn Erik Neerland, overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: Bjørn Erik Neerland og OUS.
Delirium har mange symptomer
Delirium er en akutt endring av mentale funksjoner, utløst av fysisk sykdom, en skade, medikamenter eller abstinens.
En pasient med delirium oppleves som mentalt annerledes enn hun eller han pleier og symptombildet kan være dramatisk.
Viktige kjennetegn er endret bevissthetsnivå og nedsatt oppmerksomhet.
Symptomene utvikles raskt, fra timer til noen få dager, og tilstanden kan svinge.
Noen har skremmende hallusinasjoner eller vrangforestillinger – nesten som å drømme i våken tilstand. Mange blir motorisk urolige og stresset, med ønske om å forlate sykehuset, mens andre er unormalt døsige og beveger seg knapt i det hele tatt. Tilstanden kan svinge mellom disse ytterpunktene. Redusert hukommelse og orienteringsvansker er også vanlig.
Delirium oppleves ofte som svært skremmende hos både den det rammer og ikke minst for de rundt. Siden noen pasienter med delirium motsetter seg behandling, ønsker å forlate avdelingen eller er aggressive, kan tilstanden være utfordrende å håndtere, selv for trenet helsepersonell.
Delirium er svært vanlig
Studier viser at opp mot 20 % av alle inneliggende pasienter på sykehus har delirium. Det forekommer i alle aldersgrupper, men høyere alder og demens øker sjansen betydelig.
Også yngre pasienter kan utvikle delirium så lenge den akutte sykdommen er alvorlig nok.
Forekomsten er høyest på geriatriske avdelinger, hos pasienter med hoftebrudd, i intensivavdelinger og i palliative avdelinger.
Les også: Hva er lindrende behandling?
Årsaken til delirium må avdekkes for riktig behandling
Av og til er det åpenbart hva som har utløst forvirringen, men som regel trengs en grundig utredning på sykehus.
Delirium er noen ganger det mest dominerende symptomet på en alvorlig, kroppslig sykdom som krever akutt behandling, for eksempel lungebetennelse, sepsis, hjerteinfarkt eller organsvikt, eller kan skyldes bivirkninger av medikamenter.
Det er helt avgjørende å påvise årsakene til at pasienten har delirium, slik at man kan gi rask og målrettet behandling.
Vi hadde nylig en eldre pasient som var innlagt med lungebetennelse og som utviklet delirium. Han fikk både nyresvikt og en blodpropp til lungene og fikk behandling i intensivavdeling. Det var utfordrende å gå visitt til pasienten. Han satt bare stille på sengekanten, kikket i gulvet og nektet å svare på noe som helst. Det hendte han pekte på noe på veggen, selv om den var helt tom.
Målrettet medisinsk behandling, god omsorg med skjerming på enerom, fast pleiepersonell, søvnregulering gjorde at han kom seg ut av deliriet.
Pasienten fortalte i etterkant at han hadde opplevd helsepersonellet som «paparazzi», at alle som kom på visitt var journalister som ville grave i livet hans for å finne noe sensasjonelt å sladre om. Han hadde sett det han mente var TV-bilder og figurer på veggen. Han var «seg selv igjen» ved utskrivelse, men trengte et korttidsopphold før han kunne helt hjem.
Er delirium farlig?
Delirium kommer raskt og går vanligvis over i løpet av få dager, når man har fått behandlet den underliggende årsaken.
Men selv ved et kortvarig tilfelle øker risikoen for forsinket medisinsk behandling, komplikasjoner under sykehusoppholdet, fall og skader, behov for sykehjemsplass og muligens også demens og død.
Pasienter med delirium kan ha skremmende forestillinger, som at de er i fangenskap og i fare. Det er kjent at pasienter som har vært gjennom intensivopphold risikerer å utvikle posttraumatisk stress-syndrom, og at risikoen øker dersom de hadde delirium.
Noen husker at de oppførte seg «dårlig», eller har vanskelig for å forstå hva som skjedde med dem. Delirium oppleves ofte som en belastning for familiemedlemmer og omsorgspersoner.
Les også: Bedre livskvalitet med veileder på nettbrett?
Hvordan behandler man delirium?
Det viktigste er å behandle den medisinske tilstanden som har utløst forvirringen. I tillegg er det viktig å optimalisere all annen behandling av pasienten – som å gi god smertelindring, gi nok væske og å unngå forstoppelse.
Miljøet rundt pasienten er av avgjørende betydning, og særlig pasienter med uro må skjermes for støy og stressende inntrykk. Minst mulig utskifting av pleiepersonell er en fordel, slik at pasienten kan bli trygg på omgivelsene.
Sansesvikt bør korrigeres med briller og høreapparater og alle må få regelmessig informasjon om hvor de er og hva som skjer. Pasienter som er sengeliggende bør mobiliseres.
Pasienter med delirium får ofte beroligende medikamenter, særlig hvis pasienten er urolig og aggressiv nattestid. Slike medisiner har imidlertid mange uheldige bivirkninger og bruken bør derfor begrenses. De har heller ingen overbevisende effekt når det gjelder å forebygge eller behandle delirium.
Dersom pasienten har meget plagsomme psykotiske symptomer med f eks skremmende vrangforestillinger, eller er til fare for seg selv eller andre kan likevel bruken av slike medikamenter forsvares.
Kunnskapen om delirium er mangelfull
Det er lite kunnskap om delirium i befolkningen.
Ordet «delirium» er av mange kun assosiert med alkoholabstinens eller tilstanden feiltolkes som demens. Dette gjelder dessverre også for helsepersonell.
Med tanke på hvor vanlig tilstanden er, er kjennskap til diagnostikk og håndtering av delirium mangelfull. De fleste tilfeller blir ikke diagnostisert.
Ved geriatrisk avdeling behandler vi mange pasienter med delirium og ved akuttgeriatrisk sengepost har anslagsvis 20 % av pasientene delirium.
Fra mai i år skal vi innføre systematisk kartlegging av delirium ved hjelp av verktøyet 4AT.
I tillegg driver vi både klinisk og basal forskning på tilstanden.
Siden delirium forekommer nær sagt over alt på sykehuset, er vi opptatt av å spre kunnskap om delirium også til andre avdelinger. Personell ved geriatrisk avdeling underviser mye om delirium rundt på sykehuset, på videreutdanningskurs og for sykepleier- og medisinstudenter.
I mars i år ble Verdens deliriumdag markert, også her ved sykehuset. Det ble delt ut informasjon til helsepersonell og pårørende, arrangert undervisning og quizer. I tillegg deltok akuttmottaket på Ullevål i en nasjonal multisenterstudie, der man undersøkte forekomsten av delirium ved innleggelse hos alle pasienter over 75 år.
Referanser og lenker:
Lederartikkel om delirium i Tidsskriftet
Lenke til studie i England som viste at 1 av 5 pas har delirium
Internasjonal oversiktsartikkel om delirium
Norsk oversiktsartikkel om delirium
Om pasientenes opplevelser av delirium:
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Hvor stor indflydelse har udsatte operationer, hvor pt. derfor er fastende rigtig mange timer, ligesom dehydrering?
LikerLiker
Dehydrering er forbundet med risiko for å utvikle delirium. Ved hoftebrudd er det vist at lang ventetid før operasjon øker risiko for delirium. Jo skrøpeligere pasienten er, jo dårligere tåler de dehydrering, ventetid og faste.
Bjørn Erik Neerland
Overlege, geriatrisk avdeling OUS
LikerLiker