Hva skjer når eldre ikke får delta i kliniske studier?

shutterstock_791337010
I de fleste kliniske studier er det utvalgte pasienter som i liten grad likner de man møter i klinisk praksis. Få studier beskriver dessuten pasientenes livskvalitet. I vår studie, POLK, intervjuet vi eldre pasienter med spiserørskreft for mer kunnskap om rett behandling. Foto: Shutterstock.

Tenk om en ny effektiv behandling med lite bivirkninger var tilgjengelig for din sykdom, ville du da vært interessert i å prøve denne? Tenk deg så at legen forteller deg at du ikke kan få den fordi pasientene den var testet på var yngre enn deg.

Tekst: Cecilie Delphin Amdal MD, PhD, overlege, Avdeling for kreftbehandling, leder for PROMiNET, Forskningsstøtte, Oslo universitetssykehus (OUS).
Foto: OUS og Shutterstock.

De få utvalgte er de representative?

Det publiseres stadig spennende resultater fra små studier på nøye utvalgte pasienter. Slike resultater kan være vanskelige å ta i bruk i klinisk praksis fordi pasientene ofte ikke likner de vi møter i virkeligheten.

Pasientene som deltar er i stor grad yngre mennesker med god funksjon og få tilleggssykdommer. Dette er problematisk hvis sykdommen hovedsakelig rammer eldre mennesker som ofte har flere tilleggssykdommer og redusert funksjon.

Forskning viser at eldre mennesker er underrepresentert i kliniske studier, og innen mange fagfelt mangler kunnskap om hvilken behandling som er best i denne aldersgruppen. Dette til tross for at andelen eldre øker i befolkningen.

Pasienten vet best selv hvordan hun eller han har det

C_Amdal_2
Cecilie Delphin Amdal, overlege Avdeling for kreftbehandling, leder for PROMiNET.

Det er også viktig å forsikre seg om at studiens resultater er meningsfylte og at de er målt på en ordentlig måte. Hvis hensikten er å finne ut om en ny behandlingsmetode gir mindre bivirkninger eller bedre livskvalitet må vi spørre pasienten.

Pasienten vet best selv hvordan hun eller han har det og det finnes retningslinjer for hvordan vi kan innhente slike opplysninger på en vitenskapelig måte.

Vi kan for eksempel bruke strukturerte intervjuer eller spørreskjemaer som er utviklet for pasientgruppen. Likevel er det mange studier som utelater å spørre pasientene.

En studie om spiserørskreft der alle ble hørt

Vi har nylig gjennomført en studie på pasienter med spiserørskreft. Studien heter POLK. I løpet av en 2- års periode, ble alle nye pasienter som kom til behandling for spiserørskreft invitert til å være med. Nesten alle svarte ja.

Hensikten med studien var å få mer kunnskap for å bli flinkere til å velge rett behandling for den enkelte og for å gi pasientene bedre oppfølging og omsorg.

Spiserørskreft er en alvorlig sykdom som stort sett rammer eldre mennesker. Pasientene har mange plagsomme symptomer som følge av sykdom og behandling og i tillegg dårlig prognose.

De fleste studier omhandler utvalgte pasienter som i liten grad likner de man møter i klinisk praksis. Få studier beskriver pasientenes livskvalitet og derfor er det fortsatt mangel på kunnskap om hvordan disse pasientene har det før og under behandling og hvordan det går med dem etterpå.

Riktig behandling for den enkelte pasient

I POLK studien svarte pasientene på spørreskjemaer før og etter behandling og deretter ved faste tidspunkt i inntil 5 år eller til død. Opplysninger om sykdom og behandling ble hentet fra journal og fra kliniske undersøkelser.

Vi har nylig publisert de første resultatene fra studien. De viser at pasientenes fysiske funksjon og grad av tilleggssykdommer er viktigst i tillegg til sykdomsutbredelse når valg av behandling skal besluttes. 

Bedre informasjon og omsorg til fremtidige pasienter

Nå vil vi se på hvordan pasientenes livskvalitet endres over tid i relasjon til behandling og hvilke plager de får over tid. Det vil gi mulighet for å gi fremtidige pasienter med spiserørskreft bedre symptomkontroll og oppfølging, og dermed bedre omsorg.

Dessuten kan fastleger og klinikere på sykehus bruke denne kunnskapen for å gi mer relevant informasjon til pasienter og pårørende om hva de kan forvente av behandlingen og tiden etterpå.

Aktuelle lenker:

Pasientinformasjon om spiserørskreft ved OUS

Lenke til artikkel om POLK-studien

En kommentar om “Hva skjer når eldre ikke får delta i kliniske studier?

  1. Tilbaketråkk: Kan demens forebygges?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s