Trombektomi – en ny æra innen hjerneslag

TROMBEKTOMI: Intervensjonsnevroradiolgene Ruth Sletteberg og Øivind Gjertsen fra høyre assistert av radiograf Turid Synnøve Sandvik under trombektomi – den 8. i løpet av forrige uke. Foto:OUS

20 år etter at vi fikk trombolysen i akutt slagbehandling er det blitt en helt ny æra med innføringen av trombektomi – populært kalt blodproppfisking. I fjor fikk 120 pasienter denne behandlingen ved OUS. Resultatene er svært gode også sammenlignet med de beste sentrene internasjonalt og alt tyder på at mange flere bør få denne behandlingen.

Tekst: Anne Hege Aamodt, Overlege og postdok ved Regional cerebrovaskulær enhet på OUS, Leder av Norsk nevrologisk forening, Styremedlem i Hjernerådet og Norsk slagorganisasjon. Foto:OUS

Selv om trombektomi bare er aktuelt for en mindre gruppe av slagpasientene, får dette gjennombruddet påvirkning på hele slagbehandlingen av flere grunner.

For det første er det en svært effektiv behandling hos dem det gjelder.

Rask trombektomi kan avgjøre skjebnen for resten av livet – om man blir pleiepasient eller kan reddes og leve videre som før.

Trombektomi på OUS

Trombektomi er en spesialisert, høyteknologisk og dyr behandling som foreløpig bare skal foregå på noen få steder.

Vi er veldig heldige på OUS som har et så sterkt og stort team av intervensjonsnevroradiologer i verdensklasse.

Dette er et utrolig spennende felt der tverrfaglige spesialtrente team er nødvendig for å sikre hele prosessen både før, under og etter trombektomi.

• Les også denne bloggen: Screening fanger opp utvidelse av livpulsåren

Vårt team har kapasitet til å behandle veldig mange flere slagpasienter og vi håper det styrkede fokuset på dette fascinerende feltet gjør at flere av de som rammes av hjerneslag får trombektomi. Det vil ikke bare komme slagpasientene til gode, men også redusere helsekostnadene og uførhet i samfunnet knyttet til hjerneslag.

Det har ikke vært tilsvarende effekt av annen ny behandling i medisinen i det senere, med såkalt  number needed to treat – NNT – så lavt som 2,6. For at én som får behandlingen skal få tydelig bedret funksjonsnivå, må 2,6 behandles.

Til sammenligning er NNT 25-30 for PCI ved hjerteinfarkt. Så selv om vi kommer veldig lenge etter kardiologene i invasiv behandling kommer vi godt.

En annen viktig grunn til at trombektomi får så stor innvirkning på hele akuttkjeden er at avansert radiologisk diagnostikk må til for å velge ut pasientene som skal ha trombektomi.

Både de som kommer svært raskt til sykehus, men også de som kommer langt ut i forløpet, må få umiddelbar diagnostikk med spesialframstilling av blodkar for å bestemme behandling.

RIKSHOSPITALET: Her lander ambulansehelikopteret med pasient som skal til akuttmottaket hvor trombektomiene foregår. Foto: OUS

Store forskjeller

Trombektomi kan være aktuelt helt opp til et døgn etter symptomdebut. Vi har visst det lenge – at det er store invdividuelle forskjeller – at noen ganger kan det være for sent for en 20-åring etter bare en time, mens andre ganger kan en 85-åring fortsatt ha reddbart hjernevev ett døgn etter symptomdebut.

I dette krevende akuttmedisinske feltet er persontilpasset medisin nå kommet for å bli.

Høy kompetanse i front er nødvendig for å gi god nok diagnostikk og behandling raskt nok. Det er krevende i vårt langstrakte land.

Hjerneslagbehandling må både være desentralisert for trombolyse, men sentralisert for trombektomi.

Krever ambulanseressurser

Hele slagbehandlingskjeden må være sterk, men blir ikke sterkere enn det svakeste leddet. Og da er det urovekkende at ambulansetjenesten trues med nedskjæringer slik vi så på Dagsrevyen i helgen. I akutt slagbehandling er det med innføringen av trombektomi behov for mer ambulanseressurser.

Mange skal direkte inn til intervensjonssenter, men ambulansene må også være tilgjengelige slik at pasientene som først må innom lokalsykehus, kommer videre til intervensjonssenter uten forsinkelse.

Les også: Litt bedre form hos middelaldrende menn halverer risiko for hjerneslag

Det har Sykehuset Vestfold klart slik at ambulansepersonellet venter ved CT-laben til det er bestemt om pasienten skal videre til Rikshospitalet for trombektomi. Det er helt nødvendig for at tid ikke skal gå til spille.

Et kjempeviktig mål nå er «DIDO» – tiden for «door in – door out». Fram til nå har nesten to timer gått til spille før pasientene har kommet videre til intervensjonsenter. Med sterkt fokus på «DIDO» kan denne begrenses til 20 minutter!

Også ambulanseavdelingen på OUS jobber veldig godt med akutt slagbehandling. Innføringen av teamkonkurranse som ble behørig påskjønt på stabsmøtet sist uke, kommer slagpasientene til gode.

Ambulanseavdelingen ved OUS er også aktive i et nytt forskningsprosjekt der slagskåring med samme verktøyet som brukes inne på sykehusene skal brukes i ambulansen.

Det er viktig for at vi snakker samme språket i hele kjeden og at forløpet for pasientene blir best mulig optimalisert.

Les mer om hjerneslag, behandling ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.