Hva er svangerskapsforgiftning?

«Svangerskapsforgiftning» heter preeklampsi på fagspråket. Det er en sykdom der  blodtrykket øker brått og  det påvises eggehvite i urinen. Preeklampsi rammer tre prosent av alle gravide og er knyttet til morkakens funksjon. Men er det farlig? Hvem er i risikosonen? Og kan det forebygges?

Tekst: Annetine Staff, forskningsleder og professor, Kvinneklinikken OUS og UiO og Kjartan Moe, lege, Vestre Viken og OUS, stipendiat UiO.
Foto: OUS og Shutterstock.

I Norge har ca 10 % av gravide en eller annen form for slik høyt blodtrykk, mens preeklampsi rammer omtrent 3 %. Vårt forskningsarbeid ved Kvinneklinikken har bidratt til bedre forståelse av preeklampsi.

Vi har flere forskningsprosjekter der vi ser på hvilke stoffer fra morkaken som gjør den gravide syk. Vi forsker også på hvordan kvinner og barn bør følges opp for å unngå hjerte- og karsykdom.

Vi markerer verdens preeklampsidag 22. mai 2018 sammen med andre land. Målet er å optimalisere forebygging og behandlingen av preeklampsi for hele verdens befolkning.

Preeklampsi er ingen forgiftning

Annetine Staff, forskningsleder og professor, Kvinneklinikken.

Selv om sykdommen også kalles svangerskapsforgiftning, er det ingen «gift» som forårsaker sykdommen. Vi kjenner ikke alle detaljene, men preeklampsi er knyttet til morkakens funksjon.

Ved preeklampsi dannes det stoffer i morkaken som kommer over i kvinnens blodsirkulasjon og som virker irriterende på blodåreveggene. Dette fører til at kvinnen får økt blodtrykk samt lekkasje av protein gjennom nyrenes blodårevegger.

Siden blodårene rammes, kan vi hos de sykeste se tegn til sykdommen i de fleste av kroppens organer.

Dersom preeklampsi oppstår tidlig i svangerskapet, er ofte morkakesvikten så kraftig at den fører til at fosteret vokser mindre enn det skal.

Sunn livsstil er viktig for å forebygge preeklampsi

Alle gravide kan rammes av preeklampsi.

Mange grupper av kvinner har økt risiko, slik som førstegangsfødende, overvektige, flerlingegravide, diabetikere, nyresyke, og kvinner med høyt blodtrykk fra før svangerskapet.

Kjartan Moe, lege, Vestre Viken og OUS.

For å redusere risikoen for preeklampsi, anbefales en normal sunn livstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, sunt kosthold og normal vekt samt normal vektøkning gjennom svangerskapet.

Enkelte gravide, slik som dem som tidligere har gjennomgått alvorlig preeklampsi, får i neste svangerskap behandling med acetylsalisylsyre for å minske risikoen for preeklampsi.

Hva merker kvinnen selv?

I tidlig fase gir preeklampsi oftest ingen symptomer. Det er derfor viktig å følge planlagte svangerskapskontroller for å avdekke forhøyet blodtrykk eller protein i urinen.

• Les også: God kvinnehelse er avgjørende for samfunnet

Kvinner med mer alvorlig preeklampsi kan utvikle symptomer som flimring for øynene, hodepine, kvalme, smerter øverst i magen, rask vektøkning, hevelser i føtter, hender og ansikt, og generelt nedsatt almenntilstand.

Noen kjenner etterhvert også mindre fosterbevegelser som kan skyldes morkakesvikt. De fleste av disse symptomene skyldes vanligvis ikke preeklampsi, men hvis de er nyoppståtte eller hvis en kvinne merker flere av plagene samtidig, bør man kontakte helsepersonell.

Er preeklampsi farlig i svangerskapet?

Preeklampsi er den mest truende svangerskapskomplikasjon som kan ramme den gravide og barnet i magen.

I Norge ender de fleste svangerskap med preeklampsi godt både for både mor og barn, selv der den gravide får eklampsi (svangerskapskramper).

I land med utilstrekkelig svangerskapsomsorg kan opp til 15 % av gravide med preeklampsi dø av sykdommen. I verden dør minst 80 000 gravide årlig av preeklampsigrunnet høyt blodtrykk eller annen form for høyt blodtrykk i svangerskapet, og antakelig langt flere fostre og nyfødte.

Heldigvis er det over fem år siden en kvinne i Norge døde av preeklampsi, men sykdommen kan medføre andre alvorlige komplikasjoner hos mor og er en hyppig årsak til at barn fødes for tidlig. Kampen mot sykdommen er altså ikke vunnet.

Finnes det behandling?

I dag behandler vi preeklampsi ved å fjerne den dårlig fungerende morkaken dersom det er fare for den gravides eller fosterets helse. Dette innebærer at barnet må fødes, enten ved keisersnitt eller ved at fødselen settes i gang.

I tillegg kan det være aktuelt med blodtrykkssenkende midler for å redusere risiko for hjerneblødning hos kvinnen.

Noen kvinner vil få et medikament (magnsiumsulfat) for å minske risiko for svangerskapskramper (eklampsi).

• Les også: “På sykehuset fikk jeg informasjon, men jeg husker ikke så mye av den”

Økt risiko for hjerte- og kar-sykdom etter preeklampsi

Både kvinner og barn etter svangerskap med preeklampsi har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Vi anbefaler at kvinner som har gjennomgått preeklampsi og ikke har fulgt opp blodtrykket sitt eller ikke kjenner til muligheter for forebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdom å diskuterer dette med sin fastlege.

En kvinne som har hatt preeklampsi bør støttes av helsepersonell for å redusere sine risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det er mulig å snu en ugunstig karveggsutvikling dersom man starter i tide.

Her finner du mer informasjon om preeklampsi:

Les mer om behandling av preeklampsi ved Oslo universitetssykehus her

Norsk Gynekologisk forening: Veileder for helsepersonell, samt en pasientinformasjon på norsk og engelsk

Brukerorganisasjoner:
Action on Pre-Eclampsia
Preeclampsia Foundation