De siste 20 årene har bedre behandling av aneurismeblødning i hjernen ført til at langt flere overlever, men mange av pasientene sliter i etterkant med utmattelse (fatigue). En studie som startet hos oss i 2017 undersøker om medikamentet OSU6162 kan gi effektiv behandling til denne pasientgruppen.
Tekst og informasjon: Angelika Sorteberg, seksjonsoverlege, Nevrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Foto: Angelika Sorteberg, seksjonsoverlege, Mari H. Glommen, kommunikasjonsrådgiver, OUS og Shutterstock.
I Norge blir 8-9 personer av 100 000 rammet av en aneurismeblødning. Aneurismeblødning skiller seg ut fra andre typer hjerneslag ved at dette forårsakes av en utposning på en pulsåre som til slutt sprekker. Også yngre mennesker rammes.
Fra et dramatisk sykdomsbilde for 25 år siden hvor svært mange døde, eller overlevde med betydelige skader, er behandlingen nå såpass god at mange er friske og lever uten synlige mén. Likevel sliter mer enn halvparten med usynlige plager som gir dårlig livskvalitet. Det som oppleves mest plagsomt er uttalt utmattelse – hjernetrøtthet – også kalt fatigue.
Fatigue er som en blytung kappe som plutselig blir tredd over hodet og gjør at alt stopper opp. Den gir også nedsatt konsentrasjon, dårligere hukommelse og kan gi følelsesmessige problemer. Mange faller ut av arbeidslivet på grunn av det og noen isolerer seg sosialt og får dårlig selvfølelse.
Dersom man kunne ta knekken på fatigue vil mange av de usynlige plagene etter blødningen også bedres. Dette var motivasjonen for å gå i gang med studien.
Ukjent årsak til fatigue
Fatigue opptrer også i forbindelse med andre sykdommer, som ME, revmatisme og kreft, men man vet lite om hva som egentlig forårsaker det. Ved undersøkelser har man ikke klart å finne en klar fysisk årsak.
Undersøkelser har ikke vist noen sammenheng mellom fatigue og hvor kraftig blødningen har vært eller med behandlingen som ble gitt. Hadde dette vært tilfellet kunne man ha forebygget utviklingen av fatigue ved å tilpasse behandlingen. Moderne rehabilitering har økende fokus på fatigue, men en effektiv behandling finnes ennå ikke.
Enkelte tror at årsaken til fatigue kan ha sammenheng med budstoffene (nevrotransmittere) i hjernen. Nevrotransmittere bidrar til at cellene kommuniserer. Stoffene dopamin og serotonin er slike nevrotransmittere og er for eksempel knyttet til menneskers søvnrytme, humør og motorikk. Er disse i ubalanse oppstår det sykdom.
For eksempel skyldes sykdommen Parkinsons en mangel på dopamin. Ut fra oppdagelsen av nevrotransmittere som nobelprisvinner Arvid Carlsson har stått for har han kunnet utvikle medisiner for denne sykdommen. Stoffet OSU6162 ble skapt av han. Carlsson er også samarbeidspartner i denne studien.
Omfattende studie i gang
Tre leger og to nevropsykologer ved Oslo universitetssykehus arbeider nå med en studie for å undersøke om medikamentet OSU6162 kan behandle fatigue. Dette stoffet endrer ikke nivået av nevrotransmittere i hjernen men gjør det lettere for stoffene i hjernen å flyte som de skal.
Se for deg en trafikksituasjon hvor det er mange kjøretøy og mye kaos. Frem til det kommer en politimann inn i bildet og begynner å dirigere trafikken. Han endrer ikke mengden av bilene som kjører, men bidrar til bedre flyt.
For at medikamentet skal fungere på denne måten må det først være unormalt aktivitetsnivå i hodet, enten for høyt eller lavt. Det er med andre ord ikke et prestasjonsfremmende medikament.
- Les også: Hva er kliniske studier?
100 pasienter deltar i studien som startet på sensommeren i 2017. Disse er personer som fremdeles opplever fatigue mer enn ett år etter blødningen. Det vil også være tryggere å la det gå nok tid etter operasjonen i hodet slik at de er rehabilitert fysisk sett.
Halvparten av studiedeltakerne blir behandlet med medikamentet, mens den andre halvparten behandles med en sukkerpille, et placebo.
Tett oppfølging
Pasientene blir fulgt nøye gjennom 5 måneder, hvor de kommer til jevnlige kontroller ved OUS.
Underveis må de jevnlig svare på flere spørreskjema og stille til nevropsykologisk og somatisk undersøkelse. For å måle graden av fatigue brukes forskjellige spørreskjema. Et av dem er kalt Fatigue Severity Score (FSS). Med et tall høyere enn 4 i snitt betyr det at personen mest sannsynlig har klinisk signifikant utmattelse.
Med et så omfattende opplegg er det ofte ventet at noen av pasientene måtte komme til å trekke seg underveis, men det har ikke vært tilfellet så langt i studien. Pasientene er svært motiverte og jobber godt sammen med lege- og psykologteamet.
Det er storveis at de blir med. Det sier sannsynligvis noe om hvor plaget de er. De følger opp, gjør det de får beskjed om og tar kontakt med oss når de er usikre. Dette er vi glad for og derfor vet vi at det blir en god studie med resultater vi kan stole på.
For tidlig for endelige resultater
Studiet er planlagt å være fullført i løpet av sommeren 2019. Det er derfor fremdeles for tidlig å kunne si noe om de endelige resultatene og om medikamentet kan tas i bruk, men en del pasienter har likevel allerede rapportert om bedring.
Effekten av placebo kan også være kraftig. Det er mulig det skyldes noe som er gjort, oppmerksomheten rundt behandlingen, samtalene vi har med pasientene eller undersøkelsene som gir en form for terapi. Så det er mulig pasientene får gevinst uansett hva resultatet av studien blir og om de har fått medikament eller sukkerpille.
Dersom studien er vellykket vil det åpne muligheter for at også andre kroniske lidelser kan behandles mer effektivt enn i dag.
Mer informasjon:
Om denne studien på OUS’ internettsider
Om utredning, behandling og oppfølging av hjernehinneblødning ved OUS
Om rehabiliteringen etter hjernehinneblødning
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Forsker på persontilpasset behandling til MS-pasienter
Tilbaketråkk: Hjernetrening mot «smertetåke»
Hvorfor hjelper ikke denne nye medisinen mot fatigue forårsaket av hjerneslag ved blodpropp. Det er jo like mange i denne gruppen som sliter med fatigue, blant annet jeg. For min del slo fatiguen til akkurat 3 år etter slaget, og det var overraskende.
LikerLiker