Kan personer med traumatisk hodeskade komme raskere tilbake i arbeid?

traumatisk.hodeskade

Et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt kombinerer gruppebasert kognitiv trening med forsterket NAV-tilbud for å hjelpe arbeidstakere med traumatisk hodeskade tilbake i arbeid.

Tekst: Nada Andelic, seksjonsleder, og Emilie Isager Howe og Knut-Petter Sætre Langlo, PhD, avdeling for fysikalsk medisin og behandling, Oslo universitetssykehus.
Foto: Oslo universitetssykehus.

Mange arbeidstakere som får traumatisk hodeskade (Traumatic Brain Injury, TBI) kan oppleve langvarige fysiske, kognitive og emosjonelle plager som gjør det vanskelig å komme tilbake i arbeid og opprettholde stabile arbeidsforhold.

Dette kan igjen ha store økonomiske og helsemessige konsekvenser. En forskningsgruppe fra Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo universitetssykehus har i samarbeid med Sunnaas sykehus HF, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), NAV og Universitetet i Oslo utviklet et forskningsprosjekt der man vil forsøke å hjelpe personer med lett eller moderat TBI raskere tilbake i arbeid.

I denne innovative intervensjonsstudien, finansiert av Norges Forskningsråd, fokuseres det på tverrfaglig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og velferdssystemet. Effekten av kombinert kognitiv og arbeidsrettet innsats utforskes.

– Dette håper vi kan føre til en ny type praksis, sier PhD-stipendiater Emilie Isager Howe og Knut-Petter Sætre Langlo.

Arbeid og traumatisk hodeskade

Det er tidligere gjennomført flere studier som har beskrevet medisinske, psykologiske og arbeidsrelaterte faktorer som kan forutsi sannsynligheten for å komme tilbake til arbeid etter en traumatisk hodeskade.

Imidlertid er det få velkontrollerte intervensjonsstudier som er gjennomført med formål å hjelpe denne pasientgruppen tilbake i ordinært konkurranseutsatt arbeidsliv.

Kognitiv trening

Tradisjonelt har personer med lettere hodeskader fått råd om å hvile seg friske, selv om forskning har vist at dette kan ha negativ innvirkning på utkomme.

Det er imidlertid studier som viser at kognitiv trening har effekt, ikke bare for kognitiv funksjon, men også for funksjon i hverdagen.

I denne studien benyttes en form for trening som kalles Compensatory Cognitive Training (CCT). Den foregår i gruppesesjoner over ti uker der deltakerne får informasjon om TBI. De lærer teknikker og strategier med formål å redusere symptomer etter TBI og kompensere for kognitive symptomer.

Forsterket NAV-tilbud

Det forsterkede NAV-tilbudet består av individuell oppfølging med jobbspesialister som til daglig jobber med arbeidssøkere med kognitive problemer av ulik grad.

Jobbspesialistene følger deltakerne over seks måneder og benytter prinsipper fra Supported Employment, individuelt tilpasset jobbstøtte, der de bidrar til tilrettelegging på arbeidsplassen med utgangspunkt i deltakernes behov og ressurser.

– Vi ønsker at studiedeltakerne er aktivt deltagende med egne ønsker og valg for sin jobbsituasjon, sier jobbspesialistene Karin Torsteinsbrend, Kjersti Sagstad og Christine Misje Moen ved NAV.

Undersøker to behandlingsmetoder

Studien er en innovativ randomisert kontrollert studie (RCT) som inkluderer personer med lett eller moderat hodeskade, som var minst 50 % i arbeid på skadetidspunktet, og som fortsatt er minst 50 % sykemeldt åtte uker etter skaden.

Deltagerne blir tilfeldig fordelt i to grupper, der den ene gruppen får vanlig tverrfaglig rehabiliteringstilbud ved poliklinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS, mens den andre halvparten får kognitiv trening og oppfølging av jobbspesialister fra NAV.

Det skal undersøkes om gruppen som mottar kognitiv trening og individuell oppfølging på arbeidsplassen kommer raskere tilbake i arbeid og har bedre arbeidsstabilitet enn gruppen som mottar det vanlige rehabiliteringstilbudet.

I tillegg til målinger knyttet til arbeidsevne og arbeidsdeltagelse, vil det bli gjennomført diverse symptommål før oppstart, rett etter den kognitive treningen er gjennomført, etter oppfølgingen fra NAV avsluttes og ett år etter inklusjon.

Hvis intervensjonen viser seg å være effektiv, vil prosjektet beregne programmets kostnadseffektivitet, og dermed bidra med viktig grunnlagsinformasjon for beslutningstakere.

I tillegg har prosjektet som mål å generere ny kunnskap om prosessen rundt tilbakegang til arbeid, både for personer med TBI og deres arbeidsgivere og bidra til ny og effektiv tverrfaglig og tverretatlig samhandling.

 

Universitet i Oslo, Sunnaas sykehus, Nav, Forskningsrådet og Arbeidsforskningsinstituttet har samarbeidet med OUS om forskningsprosjektet.  

 

 

 

Referanser:

Twamley EW, Jak AJ, Delis DC, Bondi MW, Lohr JB: Cognitive Symptom Management and Rehabilitation Therapy (CogSMART) for veterans with traumatic brain injury: pilot randomized controlled trial. J Rehabil Res Dev 2014, 51(1):59-70.

Howe, EI, Langlo, KPS, Terjesen, HCA, Roe, C, Schanke, AK, Soberg, HL, et al. Combined cognitive and vocational interventions after mild-to-moderate traumatic brain injury: study protocol for a randomized controlled trial. Trials, in press

Nøkleby H, Blaasvær, N Berg RC: Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov: en systematisk oversikt. Folkehelseinstituttet 2017.

 

 

En kommentar om “Kan personer med traumatisk hodeskade komme raskere tilbake i arbeid?

  1. Tilbaketråkk: Ny forskning skal hjelpe personer med TBI raskere tilbake i arbeid!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s