En ganske vanlig misforståelse er at man utvikler anoreksi fordi man selv velger det. Det vil si at utviklingen av sykdommen er et bevisst valg. Men velger man virkelig å få en så skadelig, og noen ganger dødelig sykdom? Nei. Anoreksi er ikke et valg. Like lite som depresjon, angst eller andre psykiske lidelser er selvvalgt. En rekke forskjellige risikofaktorer bidrar til utviklingen av anoreksi. Noen av de mest studerte er kjønn, miljø og arv.
Tekst: Camilla Lindvall Dahlgren, PhD, Postdoktor ved Regional Seksjon Spiseforstyrrelser (RASP), Klinikk Psykisk Helse og Avhengighet, Oslo Universitetssykehus.
Foto: Shutterstock og Camilla Lindvall Dahlgren.
Anoreksi er en psykisk lidelse, og den mest alvorlige av alle spiseforstyrrelser. De aller fleste som rammes er unge kvinner i tenårene, men også voksne kvinner og menn kan få anoreksi.
Sykdommen kjennetegnes av et begrenset matinntak som leder til alvorlig undervekt, en intens frykt for å gå opp i vekt eller bli tykk, og et forstyrret kroppsbilde. I følge en ny oversiktsartikkel har mellom 0.2% og 2.9% av kvinner i Norden hatt anoreksi en gang i løpet av livet. Til tross for at dette er relativt lave forekomsttall i forhold til andre psykiske lidelser, er anoreksi svært alvorlig.
Lidelsen har den høyeste dødeligheten av alle psykiske lidelser, og dette sier noe om hvor viktig det er å forstå de bakenforliggende årsakene, og hvordan man forebygger og behandler.
Er det større risiko for å få anoreksi hvis noen i familien er eller har vært rammet?
Ja. Det er større risiko for å utvikle sykdommen hvis noen i familien er eller har vært rammet, og på den måten kan man si at anoreksi har en arvelig komponent.
Men det som er viktig å poengtere er at man ikke arver selve sykdommen, men en sårbarhet for å utvikle den. Disse typer sårbarheter kan enten være personlighetstrekk, som f.eks. perfeksjonisme og rigiditet, lav selvfølelse eller vanskeligheter med å uttrykke og regulere følelser.
- Les også: Å være ung og psykisk syk
Personer med en medfødt sårbarhet for anoreksi vil altså lettere utvikle sykdommen hvis de opplever en belastning (en ”trigger”), som f.eks. mobbing, fysiske eller seksuelle traumer eller annen type motgang sammenlignet med de som ikke har arvet en sårbarhet.
Utviklingen av anoreksi er på denne måte et komplekst samspill mellom både arv og miljø, og på ingen måter et bevisst valg.
Større risiko for kvinner sammenlignet med menn
Anoreksi er vanligere hos kvinner enn hos menn, og forholdet er ca. 10:1, det vil si at risikoen for å utvikle anoreksi er ti ganger så stor for kvinner som for menn. Men anoreksi forekommer altså hos begge kjønn, og er like alvorlig når det rammer menn som når det rammer kvinner.
I mai 2017 skrev f.eks. NRK om hvordan Leon Pal sitt ønske om drømmekroppen endte i sykeseng, og hans kamp mot anoreksien. Historien til Leon er ikke unik, og etter mange år med fokus på anoreksi hos kvinner er det nå flere og flere gutter og menn som åpner seg opp om sykdommen.
Dette er viktig da åpenhet kan være med på å avstigmatisere det å ha en spiseforstyrrelse, både for gutter og jenter, og bidra til å spre kunnskap om sykdommen.
Hvordan kan miljø påvirke utviklingen av anoreksi?
Når vi snakker om miljøpåvirkning i utvikling av anoreksi er det vanlig å trekke frem sosiokulturelle modeller. De sosiokulturelle modellene fokuserer på et, for de aller fleste, uoppnåelig vestlig skjønnhetsideal der kroppen skal være veldig slank, sunn eller veltrent.
Kroppen blir sett på som et objekt, heller enn det komplekse, funksjonelle maskineriet den egentlig er.
For å forklare hvordan sosiokulturelle faktorer påvirker utvikling av anoreksi bruker man ofte en modell i tre steg. Det første steget er eksponering for skjønnhetsidealer. For kvinner er skjønnhetsidealet ofte det å være slank, og for menn handler det om å være veltrent, eller å ha store eller definerte muskler.
Det andre steget skjer når det du blir eksponert for (i dette tilfellet et skjønnhetsideal) blir en viktig del av selvbildet ditt. Du ønsker kanskje også å være slank eller veltrent, og dette blir nå avgjørende for hvordan du bedømmer deg selv som person.
Det som ofte skjer etterpå er at man opplever en manglende overensstemmelse mellom ens egen kropp og idealet. Det er jo de aller færreste som faktisk ser ut som modellene på reklameplakatene, i sosiale medier eller i TV-seriene vi følger.
Mangelen på overensstemmelse fører til kroppsmisnøye, og for å minske gapet mellom egen kropp og idealet, det vil si, å minske kroppsmisnøye, er det noen som tar affære for å komme et skritt nærmere idealet. Mange begynner å begrense hva og hvor mye de spiser, eller trener overdrevent mye for å gå ned i vekt. Dette er det tredje og siste steget.
Trestegsmodellen er et eksempel på hvordan miljøet vi lever i kan utgjøre en risikofaktor for utviklingen av anoreksi.
Kan man bli frisk fra anoreksi?
Ja, man kan bli frisk fra anoreksi. Forskning viser at de aller fleste som mottar behandling blir friske, og at jo tidligere man kommer i behandling, jo større sannsynlighet er det for å bli helt frisk.
- Les også: Vi tror det er mulig å bli frisk
Derfor er det viktig å ikke vente med å søke hjelp hvis du eller noen du kjenner sliter med mat og kropp. Ta en prat med helsesøster på skolen, eller med fastlegen din.
Brukerorganisasjonene Rådgivning om Spiseforstyrrelser (ROS) og Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO) tilbyr gratis råd og veiledning via chat, telefon, e-post eller personlige samtaler.
Her kan du ta en uforpliktende prat med mennesker som har både faglig kompetanse og kunnskap basert på egen erfaring.
Les mer om Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Hei og sjekk ut min blogg om kvinner og doping. Jeg gikk fra å ha anoreksi til å bli kroppsbygger. Les min historie på bloggen min.
LikerLiker