Askepott og prinsesse i India

India1

Gjennom prosjektet Oslo-Delhi-Jaipur: Improved Newborn Care Program overfører norske helsearbeidere sin kunnskap til indiske helsearbeidere. På den måten får også nordmennene erfaring med problemstillinger som ikke er godt kjent her hjemme og blir mer kultursensitive. Dette er noe som er svært viktig i et økende flerkulturelt samfunn. Les reisebrevet fra to av dem her.

Tekst: Hilja Hippe og Ingvild Andresen, sykepleiere, Avdeling for internasjonalt samarbeid, OUS.
Foto: Nina E. Gausdal Try og Oslo universitetssykehus.

Vi har jobbet mye med hygiene, fordi vi snart skal sette opp melkekjøkken på avdelingene vi jobber på. Dette er et omfattende og stort oppdrag, som etter hvert har fått støtte hos de ansvarlige sykepleierne på sykehuset. Vi har også hatt undervisning og fokus på hygiene de siste tre ukene.

Som dere skjønner har jobben her fokus på det mest grunnleggende. Vi jobber for å vise betydningen av å ha det rent rundt pasientene og at de ansatte på sykehuset skal kjenne på ansvaret de har for å holde det rent rundt hver enkelt seng.

Dette er ikke hovedsakelig vårt ansvar, for om tre år vil prosjektet i India avsluttes. Vi håper det da vil være gode rutiner og høy standard for å holde avdelingen ren, slik at vi kan si at vi har bidratt til å redusere spedbarnsdødeligheten.

Hvorfor? Fordi barna i India dør i dag av blodforgiftning (sepsis). De dør av de skitne sengene.

I 2016 var spedbarnsdødeligheten i India 34,6 av 1000 levendefødte barn. Til sammenligning er tallet i Norge 2,1.

Vi krevde å få en bøtte med såpe og vann, for vi skulle begynne å vaske. Dette møtte først motstand fra sykepleierne her, da det er vanlig praksis i India at det kun er renholdspersonalet som rengjør sengene.

Slik er ikke vanlig praksis i Norge fortalte vi. Under tvil fikk vi en bøtte, klut og etter hvert fikk vi også hjelp fra nesten samtlige sykepleiere på avdelingen. Vaskepersonalet fikk informasjon om å vaske mer grundig. Og legene kom for å takke oss. Stolte som haner gikk vi ut med fiskefingre og god samvittighet.

Og hvor gikk vi så? På ball. Et skikkelig ball, med høye heler, fjongt hår og ballkjole. Vi hadde klart å komme oss inn på ballet til den britiske ambassaden i India og her fikk vi minglet, fortalt om prosjektet og danset masse. Når klokken ble tolv ble vi igjen til Askepott med behov for søvn og hvile før en ny arbeidsdag ventet.

IMG_5252
På ball hos den britiske ambassaden. Foto: OUS.

 

Se film hvor sykepleierne forteller om hverdagen i India:

Prosjektet er inne i sitt 6. år. Det siste året har hovedfokuset vært på Kalawati Saran Children’s Hospital og Lady Hardinge Medical College i New Delhi.

Altså er livet her stappfullt av kontraster. Vi går fra dager på jobb hvor vaskebøtten står i fokus og når vi kommer hjem for kvelden er vi av og til invitert til fest med ambassadører.

india4
Hilja og Ingvild i India. Foto: Nina Try, OUS.

Det skal kanskje ikke mye til før vi blir litt kokko, men enn så lenge liker vi det svært godt.

Heldigvis består dagene stort sett av hverdager, med vår lille gjeng på treningssenteret og toast til lunsj.

 

Mer informasjon:

Les mer om prosjektet på Oslo universitetssykehus’ nettsider.

Se innslaget fra God Morgen Norge om indiske sykepleiere som besøkte nyfødt intensivavdelingen.

En kommentar om “Askepott og prinsesse i India

  1. Tilbaketråkk: Her legges de uønskede jentebarna i krybben

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s