Vil fremtidens barn dø av dagens uskyldige infeksjoner?

shutterstock_403107415.jpg

Mirakelmedisinen antibiotika har siden 1940 begrenset sykdom og reddet utallige liv. Nå er den ikke lenger så effektiv. Bakteriers motstandsdyktighet overfor antibiotika er økt dramatisk. I land som India er dette foreløpig et større problem enn i Norge, men bakterier respekterer ikke manglende innreisetillatelse. For tidlig fødte nyfødte er de mest utsatte for alvorlige infeksjoner. Nå starter vi et forskningsprosjekt om hvordan antibiotika bør brukes for å kunne beskytte disse barna mot infeksjoner.

Tekst: Kirsti Haaland, overlege, Nyfødtintensiv Avdeling, Oslo Universitetssykehus.
Foto: Shutterstock og Kirsti Haaland.
Kirsti Haaland
Kirsti Haaland, overlege, Nyfødtintensiv Avdeling.

Et etablert internasjonalt samarbeid

Fra 2011 har nyfødt intensiv og seksjon for internasjonalt samarbeid ved OUS utvekslet sykepleiere og leger med nyfødt intensiv avdelinger i India for å bedre nyfødtes helse. Hovedfokus har vært ernæring og basal hygiene.

Morsmelk er den beste næringen for alle nyfødte. I tillegg til alle nødvendige næringsstoffer inneholder den viktige immunologiske substanser som beskytter mot infeksjon.

Små og syke nyfødte og deres mødre trenger ofte hjelp for å få til amming. I begynnelsen kan melk gitt fra andre kvinner gjennom en melkebank være god erstatnings-«medisin».

Bedre hygiene inkluderer i denne sammenheng alt fra håndvask og rengjøring av utstyr mellom pasienter, til skånsom håndtering for å unngå sårdannelse, fjerning av søppel og skadedyr, håndtering av intravenøse tilganger med mer.

Bedre hygiene og ernæring gir bedre infeksjonskontroll og mindre behov for antibiotika.

Antall infeksjonsrelaterte dødsfall øker

Nyfødte og særlig for tidlig fødte er spesielt utsatt for infeksjoner fordi deres immunforsvar ikke er ferdig utviklet.

Antibiotika er den vanligste medisinen vi gir til barn, men bakterier drepes ikke så lett av antibiotika lenger, de er i økende grad motstandsdyktige, resistente.

Resistens øker i takt med bruk av antibiotika, men frem til 1987 kom det stadig antibiotika med nye virkestoffer. Allerede på 50-tallet manet man i Norge til begrenset bruk av antibiotika, men på verdensbasis har man vært svært liberale. Først i 1990 ble antibiotikaresistens kjent som et folkehelseproblem. Siden er det iverksatt tiltak for mer målrettet og restriktivt bruk, men det er ikke tilstrekkelig.

I fjor døde omtrent 50 000 indiske barn av infeksjoner med bakterier resistente mot antibiotika.

Problemet er ikke så omfattende i Norge, enda. Vi har bedre infeksjonskontroll og foreløpig færre resistente bakterier.

Utvikling av normalflora forstyrres

Menneskets mikrobiom, ofte kalt normalflora, er et samfunn i kroppen av bakterier og andre mikrober som ikke gjør oss syke. Det er svært viktig for vårt immunforsvar. Det utvikles gradvis fra fødsel og de første leveår, avhengig av evolusjonsdynamikk (den mest tilpasningsdyktige overlever) og eksponering (hvilke smittestoffer vi utsettes for).

Antibiotika forstyrrer utviklingen av et godt, stabilt mikrobiom fordi det dreper bakterier uavhengig av om de er med på å beskytte oss eller skade oss. En slik forstyrrelse i det uferdige mikrobiomet kan disponere for akutte infeksjoner og annen sykdom mange år fremover.

Resistens kan overføres mellom både ufarlige og sykdomsfremkallende bakterier. Mikrobiomet er også et reservoir for resistensgener, et resistom.

Det er begrenset hva vi vet om mikrobiom og resistomutvikling, spesielt hos for tidlig fødte.

Forskning i antibiotikaens skumringstime

«Born in the twilight of antibiotics» er et indisk-norsk forskningsprosjekt på barn som fødes i en verden der fremtiden er mørk for bekjempelse av sykdomsfremkallende bakterier.

For å vite hvordan vi best bør anvende antibiotika og evt nye stoffer for bekjempelse av infeksjoner trenger vi å forstå bedre hvordan mikrobiom og resistom formes. Derfor skal vi følge utviklingen i tarm og luftveier fra fødsel og fremover hos for tidlig fødte nyfødte i Norge og i India. Dette er to ekstremt forskjellige miljøer både i forhold til eksponering for smittestoffer og for bruk av antibiotika.

Vi kan ikke gjøre forsøk ved å endre på den behandlingen man i dag mener er riktig for barna. For å prøve ut nye strategier må man først gjøre dyreforsøk. Vi vil gjøre kontrollerte forsøk på mus.

Vi vil særlig se på hvordan antibiotika påvirker evne til å beskytte seg mot infeksjoner senere i livet.

Les om forskningsprosjektet og tildelingen av forskningsmidlene på UiO.no

Nyfødt intensiv Ullevål, OUS og en nyfødt intensiv I Delhi, har I samarbeid med Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet fått midler fra Norges Forskningsråd og det Indiske Råd for Medisinsk Forskning under programmet Bedre Helse; Projects on antimicrobial resistance.

 

En kommentar om “Vil fremtidens barn dø av dagens uskyldige infeksjoner?

  1. Tilbaketråkk: Her legges de uønskede jentebarna i krybben

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s