Kan hjerteflimmer kureres?

Hjerteflimmer er den hyppigste hjerterytmeforstyrrelsen og er knyttet til hjerneslag, hjertesvikt og sykehusinnleggelser. Hvor farlig er egentlig hjerteflimmer og kan det kureres?

Tekst: Johannes L. Bjørnstad, lege og PhD, Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Foto: Johannes L. Bjørnstad og Shutterstock.

Hjerteflimmer (atrieflimmer) er en vanlig tilstand som forekommer hyppigere med økende alder. Vanlige symptomer på hjerteflimmer er hjertebank og/eller kortpustethet.

Omtrent 10 % av befolkningen eldre enn 80 år har hjerteflimmer.

Ved hjerteflimmer har hjertets forkamre raske og varierende flimmerbølger som fører til uregelmessig og rask hjerteaksjon. Hjertets normale rytme kalles sinusrytme. Her jobber forkamrene og hjertekamrene koordinert og synkronisert. Forkamrene trekker seg sammen og bidrar til å fylle hjertekamrene med blod, før hjertekamrene trekker seg sammen og pumper blodet ut fra hjertet.

EKG som viser hjerteflimmer.

Typer hjerteflimmer

Hjerteflimmer kan forkomme anfallsvis (paroksysmal) eller være en mer varig situasjon (persisterende). Det er imidlertid viktig å skille mellom hjerteflimmer i et ellers friskt hjerte og hjerteflimmer i et hjerte med annen behandlingstrengende sykdom.

Farene ved hjerteflimmer

Selv om et anfall med hjerteflimmer kan oppleves som svært ubehagelig, vil et kort anfall i et ellers friskt hjerte normalt ikke være farlig.

Faren ved hjerteflimmer er først og fremst hvis det det dannes blodlevrer inne i forkammeret som kan følge blodstrømmen til de stopper opp og forårsake skade der. Hvis en slik blodlevre (propp) havner i hjernen får man hjerneslag og man mener at hjerteflimmer er årsaken til mer enn 20 % av alle hjerneslag. Derfor anbefales blodfortynnende til de fleste med hjerteflimmer.

Det finnes skåringssystemer for å beregne risiko for hjerneslag ved hjerteflimmer og veie denne opp mot blødningsrisikoen ved bruk av blodfortynnende.

Ved hjerteflimmer blir ofte pulsen rask og vedvarende rask puls kan i løpet av uker svekke hjertets funksjon.

Ved nyoppstått hjerteflimmer er det derfor 4 gode grunner til kontakt med helsevesenet:

• undersøke hjertet
• vurdere blodfortynnende
• normalisere hjerteraten
• lindre symptomene

Hastegraden må bestemmes av symptomene men legene vil gjerne starte med blodfortynnende i løpet av to døgn for å beskytte mot blodpropp.

• Les også: Mange nordmenn med hjertesvikt er underbehandlet

Behandling av hjerteflimmer

Det finnes medikamenter som kan stanse et anfall med hjerteflimmer. Det er også mulig å stanse hjerteflimmeranfallet med et kraftig strømstøt via hjertestarter. Et slik strømstøt påføres i narkose, da det ellers er svært smertefullt. Ofte forsøker vi i første omgang å kupere anfall med medikamenter. Vi bruker også rytmestabiliserende medikamenter til å bevare normal hjerterytme.

Johannes L. Bjørnstad, lege og PhD, Thoraxkirurgisk avdeling.

Den andre strategien er å akseptere hjerteflimmerrytmen. I noen situasjoner er det uhensiktsmessig eller umulig å konvertere hjerterytmen til sinusrytme. Vi sier da at pasienten har permanent hjerteflimmer. Det er da viktig at man har kontroll på hjerteraten, som regel med medikamenter som bremser hjertet.

Noen opplever imidlertid at hjerterytmen blir langsom, gjerne etter lengre tid, og kan ha behov for å få implantert en kunstig pacemaker som øker hjerteraten ved elektrisk stimulering. Mange opplever tilbakevendende anfall med hjerteflimmer til tross for bruk av rytmestabiliserende medikamenter.

• Les også: Kan bedre tarmflora hjelpe hjertesyke?

Behandling ved kateterablasjon

Hvis pasienten til tross for rytmestabiliserende medikamenter er mye plaget av tilbakevendende hjerteflimmer er det aktuelt med ablasjonsbehandling. Dette gjøres som regel ved hjelp av kateter (slange/ledning) som føres inn i hjertet via blodårene. Vi forsøker da å finne opphavsstedet til rytmeforstyrrelsen og ødelegge dette vevet.

Vi kan også prøve å isolere stedene der rytmeforstyrrelsene oppstår ved å lage isolerende linjer. For å lage isolerende linjer må også noe vev ødelegges, enten ved hjelp av kulde eller varme.

Det er imidlertid ikke alle som blir kvitt hjerteflimmeranfallene ved kateterablasjon og for noen ytterst få er plagene så uttalte at de rettferdiggjør en åpen hjerteoperasjon.

Behandling under hjerteoperasjon

De aller fleste som får utført ablasjonsbehandling under åpen hjerteoperasjon har en annen, operasjonstrengende hjertelidelse.

Det er ved en åpen hjerteoperasjon også mulig å lage isolerende linjer ved hjelp av kulde eller varme. Det finnes ulike linjesett og kirurgen forsøker å tilpasse linjesettet til den aktuelle situasjonen.

Det mest omfattende linjesettet lager en labyrint som leder strømmen mellom isolerende linjer i forkamrene og hindrer den i å gå i sirkel.

I fjor fikk 71 pasienter denne behandlingen på norske sykehus. 48 pasienter har det siste året fått utført ablasjon under åpen hjerteoperasjon hos oss.

Ved labyrintoperasjon har flere sykehus vist svært gode resultater. Imidlertid er en slik operasjon så omfattende at hjerteflimmer i et ellers friskt hjerte sjelden rettferdiggjør en åpen hjerteoperasjon.

I en del land har man nå tatt i bruk kikkhullsteknikk for å lage et mer omfattende linjesett enn det som gjøres ved kateterablasjon. Selv om kikkhullsoperasjon normalt gir betydelig kortere rekonvalesens enn en åpen hjerteoperasjon er behandlingen mer omfattende enn ved kateterablasjon. Denne teknikken har ikke vi tatt i bruk, men vi diskuterer nå om vi skal begynne med dette.

EKG som viser sinusrytme (fra samme pasient etter hjerteoperasjon, der det også ble utført labyrintoperasjon).

 

Lenker:

Les om behandling av hjerterytmeforstyrrelser ved OUS her

Kliniske studier ved OUS på atrieflimmer:

• Hjernehelse ved atrieflimmer
• Atrieflimmer ved kryptogene hjerneslag

• Søvnapné og atrieflimmer

Kvalitetsregister over hjertekirurgi

Nasjonalt register over ablasjonsbehandling