12 000 nordmenn får hjerteinfarkt hvert år. Medvirkende til det er åreforkalkning og kolesterolavleiring og påfølgende betennelse i hjertets kransårer. Vi mangler fortsatt kunnskap rundt denne betennelsesprosessen, samt dannelsen av blodpropp som fører til skade på hjertet.
Tekst: Miriam Langseth, doktorgradskandidat, Senter for Klinisk Hjerteforskning, Oslo universitetssykehus.
Shutterstock.
Foto: Shutterstock.
Nøytrofile granolocytter, ofte omtalt som bare nøytrofile, utgjør 60% av alle hvite blodceller, og er en viktig komponent i det uspesifikke immunforsvaret. Den har som viktigste oppgaven å eliminere patogener som bakterier. Kilde: Wikipedia
Bidrar til tette årer
Det er forsket noe på hvordan hvite blodlegemer bidrar til betennelse i åreveggen og påfølgende hjerteinfarkt, og man tror i dag at nøytrofile granulocytter – en undergruppe av hvite blodceller – både bidrar til åreforkalkningen, ateroskleroseprosessen, og til selve blodproppdannelsen ved akutt hjerteinfarkt.
Skal fange bakterier og andre fremmede inntrengere
I 2004 ble det oppdaget at nøytrofile frigjør trådlignende strukturer bestående av arvestoff og diverse proteiner, såkalte NETs (nøytrofile ekstracellulære feller) for å fange bakterier og andre fremmede inntrengere – immunforsvarets egne Spidermenn.
Trolig spiller disse NETs strukturene en viktig rolle også ved andre tilstander enn infeksjoner. Forskningsfeltet er såpass ungt, at den kunnskapen vi har om NETs hovedsakelig kommer fra dyrestudier og prøverørsforsøk. Derfor er det viktig å få bekreftet om denne kunnskapen også gjelder hos mennesker.
Miriam Langseth er doktorgradskandidaten tilknyttet prosjektet og veiledere er Ragnhild Helseth, Ingebjørg Seljeflot og Trine Baur Opstad.
Forsker på hjertepasienter
Ved Senter for Klinisk Hjerteforskning ved Oslo universitetssykehus, planlegger vi å måle ulike NETs-komponenter i blodprøver fra hjertepasienter – både de med kjent stabil kransåresykdom, akutt hjerteinfarkt og hjertesvikt, for blant annet å se etter sammenhenger mellom NETs og prognose.
Selv om NETs er en viktig del av immunforsvaret, er vår hypotese at for mye NETs aktivitet kan være skadelig for pasienten.
Vil finne pasientene som behøver mer behandling
Vi tror i dag at NETs kan bidra til mer alvorlig kransåresykdom, og at NETs-nivåer muligens kan brukes til å bestemme hvilke pasienter som trenger mer intensiv behandling og oppfølging.
NETs representerer kanskje også et nytt angrepspunkt for blodfortynnende behandling, som ikke nødvendigvis medfører samme blødningsrisiko som tradisjonell behandling.
Økt kunnskap innen dette feltet vil forhåpentligvis på sikt muliggjøre mer personlig risikovurdering og potensielt identifisere nye angrepspunkter for både forebygging og behandling av kransåresykdom.
Du kan lese mer om klinisk forskning på hjertet her på Oslo universitetssykehus sine nettsider.
Les mer om forskningsgruppen Center for Clinical Heart Research.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Screening fanger opp utvidelse av livpulsåren
Tilbaketråkk: Kan gjærsopp hjelpe hjertesyke?
Tilbaketråkk: Får ny biologisk hjerteklaff via lysken
Tilbaketråkk: Forskjellen på hjerteinfarkt og hjertekrampe
Tilbaketråkk: Har eldre pasienter med hjerteinfarkt nytte av Omega-3?