Hjerneslag er en alvorlig sykdom og amerikanske tall viser at 1 av 6 rammes i løpet av livet. Men risikofaktorer for hjerneslag er ikke så godt kjent. Ved å følge menn over flere tiår har vi funnet at endring i fysisk form sier noe om framtidig risiko for slag. Vi har funnet at menn som best bedret sin fysiske form halverte risikoen for hjerneslag sammenlignet med de som tapte seg mest.
Tekst: Erik Prestgaard, lege og stipendiat ved Hjertemedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Foto: Shutterstock og Erik Prestgaard, OUS.
Fulgte norske menn gjennom flere tiår
Tidligere studier har vist at fysisk form målt ved en enkelt undersøkelse, kan forutsi risiko for blant annet hjerneslag. Men hvordan endring av fysisk form over en gitt periode påvirker slagrisiko vet man ikke. Dette ønsker jeg å finne ut.
For å studere risikofaktorer for hjerneslag i et langtidsperspektiv har jeg jobbet med data fra en befolkningsstudie der 2 014 friske norske menn ble undersøkt på 70- og 80-tallet og fulgt fram til 2007. Studien heter Oslo Ischemia Study og blir brukt til å se på risikofaktorer for blant annet hjertesykdom, kreft og død.
- Les også: Raskere tilbake etter kreftsykdom
For å finne ut dette brukte vi målingene fra befolkningsstudien, inkludert fysisk form målt ved en ergometersykkeltest. Man testet også blodtrykk, kolesterol og røykevaner. Deretter ble mennene fulgt i totalt 35 år.
1 403 menn var friske ved begge undersøkelsene, og disse utgjorde grunnlaget for videre analyser.
Vi fant ut at omtrent en tredjedel av mennene bedret sin fysisk form over 7 år, mens resten tapte seg i fysisk form. Verdiene ble aldersjustert, dvs at vi har tatt høyde for at den fysiske formen blir dårligere med årene.
Halvert risiko
Vi så at mennene som hadde størst forbedring av sin fysiske form, halverte risikoen for å få hjerneslag sammenlignet med mennene som tapte seg mest i fysisk form.
Her har vi tatt høyde for at det kan finnes andre underliggende årsaker, som blodtrykk, kolesterol, røyking, etc.
Selv om vi forventet en viss forskjell mellom gruppene er jeg overrasket at risikoforskjellen var såpass stor. Det er ikke store forbedringer i fysisk form det dreier seg om.
De som bedret formen mest hadde en gjennomsnittlig 22 % forbedring. Dette er fullt mulig å oppnå!
Selv om vi ikke vet hvordan mennene i vår studie trente anbefaler jeg at man følger de forskningsbaserte treningsrådene til professor og treningsekspert Ulrik Wisløff ved NTNU.
Aldri for sent
Hva betyr disse funnene? Jo, de er viktige fordi det betyr at selv moderat økning i fysisk form hos middelaldrende menn har stor betydning for risikoen for fremtidig hjerneslag.
Vi har også gjort tilleggsanalyser som viser at de som i utgangspunktet har vært i dårlig form, men som kom seg i god form hadde omtrent samme lave risiko for hjerneslag som de som alltid hadde vært i god form.
Motsatt så vi at de som falt i fysisk form over samme tidsperiode mistet den tidligere beskyttelsen mot hjerneslag.
Dette gir grunn til optimisme for middeladrende menn som er i dårlig fysisk form – det er altså aldri for sent! Samtidig er det en påminnelse til de som er i god form at man må holde koken – man kan ikke surfe på tidligere god form!
Jeg minner også om at trening er helt gratis og det er godt dokumentert at det gir mange andre helsegevinster.
- Les også: Vi er skapt for bevegelse
Internasjonal oppmerksomhet
Funnene ble presentert ved verdens største kardiologi-kongress i Barcelona i slutten av august i år. Presentasjonen fikk stor oppmerksomhet og studien ble omtalt i flere anerkjente internasjonale aviser som The Times og The Guardian. I Norge har det vært oppslag i Dagens Medisin og VG.
Gjelder kun etnisk norske menn?
En av de store metodiske styrkene til denne studien er den lange oppfølgingstiden og det faktum at samtlige er gjort rede for etter 35 års oppfølging. I mange studier «mister» man en del pasienter og oppfølgingen blir mindre komplett.
En åpenbar svakhet er at vi kun har menn av kaukasisk etnisitet samt et moderat antall deltagere.
Jeg ser likevel ingen åpenbar grunn til at resultatene ikke skulle gjelde for kvinner eller andre etniske grupper.
Veien videre
Dette arbeidet vil utgjøre den andre av totalt tre artikler i min doktorgrad.
Jeg ønsker å finne ut mer ved å se på endring i andre risikofaktorer og hvordan dette påvirker risiko for hjerneslag.
Lenker:
Om hjerneslag, symptomer og behandling på OUS nettsider
Lenke til studiens nettside: www.osloischemiastudy.org
Lenke til abstract og presentasjon (video): http://congress365.escardio.org/Presentation/156123#.WdDNjf5lJD8
Tilbaketråkk: Kan nytt medikament hjelpe mot utmattelse etter aneurismeblødning?
Tilbaketråkk: Trombektomi – en ny æra innen hjerneslag