Påsying av kroppsdeler som har vært atskilt fra kroppen kalles på fagspråket for replantasjon. Sykepleien til de som får påsydd en kroppsdel bidrar til at nesten 80 prosent av operasjonene blir vellykket. I Norge blir 60-70 personer hvert år behandlet for avkappede fingre og 4-5 for større skader fra håndrot og oppover.
Tekst: Ingelin Malmedal, seksjonsleder, Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Foto: Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
Den typiske pasienten er menn i «sin beste alder», håndverkere og privatpersoner som har hugget eller kløyvd ved. Med andre ord; staute menn som arbeider med vedsag og sirkelsag.
- Les også: Kan man sy på en avkappet hånd?
Hvordan gi sykepleie til denne pasientgruppen?
Det handler i store trekk om å behandle mennesket med tanke på den traumatiske opplevelsen, samt observasjoner rundt sirkulasjon av det påsydde lemmet.
Sykepleierne starter en kontinuerlig overvåkning som kalles «replanstasjonsregime» i 10 dager etter operasjon.
Pasienten kommer på sengeposten med for eksempel en hel hånd bandasjert, der det kun er fingertuppene som er synlige for observasjon. Over dette ligger det en «hatt» for å holde hånden varm. Pasientens hånd skal være hevet over hjertehøyde for å lette blodgjennomstrømningen og minske inflammasjonsprosessen.
Pasienten skal ha et varmt rom på omtrent 25,5 grader, for å hindre sammentrekninger og spasmer av kar. Sykepleien handler om observasjon av det påsydde lemmets farge, temperatur og fylde.
Avviker farge, temperatur eller fylde fra normalen kontaktes lege, og vurdering om blant annet reoperasjon blir gjort.
Bruker blodigler i behandlingen
Hvis reoperasjon ikke lenger er et alternativ igangsettes andre tiltak som for eksempel iglebehandling eller fiskemunn.
Iglebehandling brukes når tilbakestrømningen av blod blir dårlig. Iglene suger ut det «overflødige» blodet samtidig som de utskiller et blodfortynnende enzym som fører til økt blødningstendens. Etter at blodiglen er ferdig, kan fingeren blø i flere timer. På den måten kan fingeren overleve inntil nye blodårer har dannet seg.
Blodigler har reddet mange replantater og dette er en tidkrevende prosess. De kan sitte i alt fra 20 til 60 minutter.
Det er viktig å holde pasienten smertefri, da smerter utløser reflekser som reduserer blodgjennomstrømningen. Det gis kontinuerlig lokalbedøvelse.
Pasienten selv bidrar til best mulig tilheling
For å få til en best mulig behandling krever det at pasienten følger visse forholdsregler. Dette for å unngå komplikasjoner med tanke på vene- og/eller arteriesvikt. De oppfordres til å:
• Unngå kulde og trekk.
• Ikke dusje (hårvask kun etter godkjenning av kirurg)
• Ikke spise is eller ha isbiter i drikken
• Ikke røyke, snuse eller bruke nikotinplaster
• Unngå ukontrollert bevegelse
Som beskrevet er et «replantasjonsregime» ganske strengt, så god informasjon og oppmuntring hele veien er viktig.
Etter utskrivelse fra sengepost vil pasienten bli fulgt opp av lege, sykepleier, fysio- og ergoterapeut.
Hva skjer etter behandling?
Skadeomfanget er stort og omfatter både skjelett, kar, nerver, sener og hud. Operasjonen og behandlingen tar ofte lang tid og hensikten er å gjenopprette sirkulasjon slik at funksjonen blir best mulig.
Etter fire til fem uker er senene vanligvis tilhelet slik at bevegelse kan gjenopptas. Skadede knokler er ofte satt sammen med tynne stålpinner, og disse må sitte inne til bruddet er grodd.
- Les også: Ett brudd er nok
Sammensydde nerver vokser ut igjen fra skadestedet med omtrent en millimeter i døgnet. Det vil derfor ta lang tid før følelsen kommer tilbake og det er usikkert hvor god følelsen kommer til å bli.
Man kan oppleve bedring i funksjonen i opptil 2-3 år etter skaden.
