Hjelper smertepasienter tilbake i jobb

Illustrasjon1
Illustrasjon: shutterstock.

 

Langvarige smerter er en av de vanligste årsakene til langtidsfravær og uføretrygd i Norge. Det koster både samfunnet og enkeltindividet dyrt. På avdeling for smertebehandling prøver vi nå ut en ny modell, Individuell jobbstøtte (IPS) for å hjelpe pasienter med langvarige smerter ut i jobb.

Tekst: Silje Endresen Reme, psykolog ved avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus og professor ved Psykologisk instituttt, UiO.
Foto: Shutterstock og Lene Linnemørken.

Det var fredag ettermiddag. Jeg gikk som vanlig de få meterne fra kontoret til venterommet for å hente min siste pasient for dagen. Jeg ropte opp navnet på pasienten, og en velkledd mann i 50-årene så opp. Med stort besvær reiste han seg og fulgte etter meg inn på kontoret. Han så håpefull ut.

Jeg startet som vanlig med å forklare min rolle som smertepsykolog, og jeg så at han fulgte nøye med. Jeg forklarte hvordan smerter som varer over lengre tid kan påvirke hvordan vi har det, samtidig som psykiske faktorer påvirker smertene. «Det er derfor det er så viktig å behandle langvarige smerter tverrfaglig, ikke bare med medisiner», sa jeg.

Det tror jeg på, sa han, – alle disse pillene har iallfall ikke hjulpet meg.

Depresjon som følge av flere faktorer

Jeg hørte historien hans om hvordan smertene hadde startet. Han fortalte at han skadet ryggen i en ulykke for nærmere 10 år siden. Kort tid etter ulykken opplevde han et vanskelig samlivsbrudd som sammen med smertene førte ham inn i en langvarig depresjon.

I denne perioden klarte han ikke å jobbe, og sykefraværet ble etterhvert bare lengre og lengre.

Etter et år mistet han jobben. Da han etterhvert skulle prøve å karre seg tilbake til arbeidslivet, stod han på bar bakke og måtte begynne å søke jobber. Med en kronisk smertetilstand og et digert hull i CVen, var ikke det særlig enkelt.

Profilbilde_SiljeReme
Silje E. Reme, psykolog ved avdeling for smertebehandling, OUS. Foto: Lene Linnemørken.

Jeg spurte om han hadde fått noe hjelp fra NAV – han svarte nei. Etter en krenkende opplevelse på sitt lokale NAV-kontor ville han aldri sette sine føtter der igjen. Bare tanken på NAV gav ham angstsymptomer.

 

Jeg spurte hvordan han greide seg økonomisk. Med tårer i øynene fortalte han at det gjorde han ikke.

Han hadde tatt opp dyre forbrukslån for å klare seg, og det hele var nå i ferd med å kollapse.

De psykologiske kartleggingene jeg gjorde i timen viste at han oppfylte kriteriene for både depresjon, angst og søvnplager. Men da jeg mot slutten av timen spurte, som jeg alltid pleier å spørre pasientene mine, «men hva er det som plager deg mest for tiden?», så han på meg med desperasjon i blikket. «Jeg trenger en jobb.»

Tilbake i arbeid gjennom individuell oppfølging

IPS er en måte å gi hjelp på som har vist imponerende resultater for pasienter med psykiske lidelser, men som aldri før har vært prøvd ut for pasienter med langvarige smerter.

IPS er en metode som fokuserer på å hjelpe deltakere ut i ordinært lønnet arbeid gjennom tilrettelagt og individuell oppfølging.

I det pågående forskningsprosjektet, undersøker vi om individuell jobbstøtte som en del av den tverrfaglige smertebehandlingen bidrar til at pasientene kommer i jobb. I tillegg undersøker vi hvordan det å komme i jobb påvirker smertene, funksjonen og livskvaliteten.

Prosjektet pågår fortsatt, men resultatene så langt ser lovende ut. Flere av deltakerne har allerede kommet ut i jobb – en av dem var min pasient.

Noen måneder etter vårt første møte, traff jeg pasienten igjen i gangen på avdelingen vår. Han så glad ut. Vi hadde ikke noen avtale den dagen, men det var tydelig at han ville snakke med meg likevel.

Jeg tror ikke jeg trenger noen flere psykologtimer jeg, sa han mens han smilte. Etter at jeg fikk hjelp til å komme i jobb, har ting begynt å falle på plass for meg.

Jeg spurte hvordan det var med smertene. Joda, de var der fortsatt, men de plaget ham ikke like mye lengre. Dagene var nå fylt av en meningsfull jobb, som både tok fokus vekk fra smertene og gav struktur i hverdagen.

Fysioterapeuten på avdelingen hadde hjulpet ham med å bli mer bevisst på hvordan han brukte kroppen sin, mens legen hadde beroliget ham med at det ikke var skadelig for ryggen å jobbe. I mine timer hadde vi jobbet med smertemestring og endring av negative tankemønstre. Jobben, som krevde at han stod opp til samme tidspunkt hver dag, hadde i tillegg ført til mindre søvnplager.

Pasienten min følte han hadde fått et nytt liv.

Vi må jobbe helhetlig og tverrfaglig

Langvarige smerter er et sammensatt problem som krever at vi som hjelpere jobber sammen og behandler pasienten som et helt menneske, ikke bare som et organ eller en diagnose.

På grunn av måten tjenestene er organisert på, gjøres imidlertid dette i altfor liten grad. Jobbstøtte gis vanligvis ikke på en sykehusavdeling, og NAV interagerer sjelden med helsearbeidere når de skal hjelpe folk i jobb. Men som pasienten min fikk oppleve, var det helt avgjørende for ham å få denne hjelpen på samme tid og på samme sted.

En ren medisinsk eller psykologisk behandling alene hadde neppe hjulpet ham. Det hadde nok ikke NAV heller.

For å kunne hjelpe mennesker med sammensatte lidelser og plager, er det avgjørende å se helheten. Samfunnet er delt opp i etater og avdelinger. Det er ikke vi mennesker.

7 kommentarer om “Hjelper smertepasienter tilbake i jobb

  1. Anja

    Bra prosjekt dere har. Skulle ønske det var flere som fikk kommet under slike prosjekter. Alt for mange der ute som ikke kommer inn eller at ventelistene på offentlige smerteklinikkene er så lange at folk nesten gir opp. Og behandlingen på smerteklinikkene burde vært mer konsentrert om pasientene når de først har kommet inn. Ikke at man går der i 1 – 1 1/2 år. Og 1 gang i uken. Når man sliter med smerter blir det en lettelse og komme med prosjekter eller komme inn på smerteklinikken, og når det da drar ut i tid kan det bli tungt. Men selv om vi fleste som lever med kroniske smerter er positive. Prøver hvert fall.

    Liker

  2. Tilbaketråkk: Kan personer med traumatisk hodeskade komme raskere tilbake i arbeid?

  3. Tilbaketråkk: Hjernetrening mot «smertetåke»

  4. Tilbaketråkk: Bindeleddet på poliklinikken

  5. Tilbaketråkk: – Vi behandler akutte smerter under og etter sykehusoppholdet

  6. Tilbaketråkk: Vi er skapt for bevegelse

  7. Tilbaketråkk: Tilfriskning – personlig utvikling eller målbar bedring av symptomer?  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s