Omtrent 10 % av alle medfødte forandringer hos barn forekommer i armer og hender. Dysmeli er en tilstand mange barn har på både hender og føtter. Ofte kan man finne tilsvarende forandringer på foten som på hånden. Men i de fleste tilfeller sees en større variasjon i forandringer på armer og hender enn på ben og føtter.
Tekst og foto: Mona Winge, overlege, overekstremitets- mikrokirurgi, Ortopedisk avd., Oslo universitetssykehus.
Dysmeli er et komplekst fagfelt der flere fagpersonell er involvert. Barnelege, barneortoped, håndkirurg, genetiker, håndterapeut og ortopedi-ingeniør. Ved komplekse tilstander og syndromer involveres spesialister som barneintensivlege, barnekardiolog, hjertekirurg, barnekirurg, nevrokirurg, plastikkirurg, øre-nese-hals- lege, øyelege og barneonkolog.
Barna vurderes tidlig
Vi vurderer barn med medfødte misdannelser tidlig for å se om behandling kan forbedre håndfunksjonen. Behandlingen kan innebære skinner, forskjellige grepstilpasninger og/eller kirurgi.
I lang tid har vi hatt et tilbud for disse barna der både enklere og de mest kompliserte misdannelsene vurderes og behandles.
Vi vil nå beskrive de mest vanlige medfødte deformitetene i hånden.
- Les også: Ny behandling ved barneskoliose
Triggertommel
Triggertommel skyldes at senen som bøyer tommelen hekter seg opp i sin senekanal. Dette medfører oftest at tommelen står låst (bøyd) i det ytterste leddet, eventuelt at senen hekter seg opp og gir barnet smertefull knepping når det ytterste leddet strekkes ut fra bøyd stilling.
Det kan være vanskelig for foreldrene å si når problemet begynte. Ofte kan det ha stått slik ganske lenge. Man kan kjenne en kul svarende til bøyesenen til tommelen, og barnet kan som oftest ikke strekke ut det ytterste leddet.
Opp til 30 % av triggertomler blir bra av seg selv. Dersom problemet består, vil man vurdere et lite inngrep der den innerste delen av bøyesenekanalen spaltes.
Dette muliggjør glidning av bøyesenen og normal strekk og bøy av tommeleddet. Barnet bør eventuelt opereres ved et håndkirurgisk senter på grunn av de små anatomiske forholdene.
Camptodactyli
Dette er en tilstand der barnet mister evnen til å strekke midtleddene helt ut slik at der ser krokete ut. Årsaken til camptodactyli er usikker.
Tilstanden påvirker vanligvis begge hendene og oftest lillefingrene. Noen få barn har camptodactyli ved fødselen, men de fleste utvikler denne forandringen mellom 8 og 14 år.
Behandlingen er tøyning, både manuelt og med skinner som strekker ut leddene. Resultatene etter slik behandling over lengre tid er gode, og derfor er kirurgi sjeldent nødvendig. Noen få barn har mye mer komplekse former for camptodactyli, som affiserer flere fingre.
Syndactyli
Syndactyli betyr sammenvoksning av fingre. Dette kan forekomme enten kun ved basis av fingeren eller langs hele lengden av fingeren. I de komplekse formene er også skjelettet mellom fingrene sammenvokst.
I slike tilfeller kan det være nødvendig med flere kirurgiske inngrep for å løse ut fingrene og skape et grep for barnet.
Syndactyli mellom fingre bør vanligvis skilles kirurgisk.
Syndactyli mellom tær
Her vil det som regel ikke være nødvendig å operere da det i liten grad påvirker fotfunksjonen.
Det er viktig at barna henvises tidlig til vurdering for inngrepene gjøres vanligvis ved ett års alder.
Polydactyli
Det er ikke uvanlig å bli født med en ekstra finger, enten på lillefinger- eller på tommelsiden av hånden. En sjelden gang kan man se et ekstra fingeranlegg sentralt i hånden. 
Det er stor variasjon i hvor godt utviklet de ekstra fingeranleggene er. Mange foreldre er kjent med muligheten for polydactyli når barnet blir født da de selv eller nære slektninger har hatt liknende ekstraanlegg ved fødselen.
I andre familier kan polydactyli oppstå spontant.
Den kirurgiske behandlingen gjøres rundt ett års alder og vil variere veldig avhengig av hvor på hånden den ekstra fingeren sitter, hvor godt utviklet den er og om det er forandringer i nabofingre.
- Les også: Hva er ortopedi?
Triphalangeale tomler
Dette er tomler med en ekstra knokkel. Tilstanden kan forekomme på en hånd eller begge hender og fører ofte til at tommelen blir litt for lang for optimal funksjon. I tillegg vil ofte tommelen kunne bli skjev i løpet av veksten.
Det er mulig å behandle dette kirurgisk på enkel måte før fylte 3 år. Dersom tilstanden først oppdages senere, må man velge en annen og litt mer komplisert kirurgisk teknikk, som også gir gode resultater.
Radius dysplasi
Underarmen består av to ben som heter radius (spolebenet) og ulna (albuebenet). Radius er oftest involvert ved medfødte deformiteter i underarmen.
Det finnes mange variasjoner, alt fra en litt kort radius til komplett mangel av radius. Ofte er det ledsagende forandringer i hånden, hvor tommelen kan være underutviklet eller mangle helt.
Dette kan gi komplekse deformiteter der avanserte kirurgiske korreksjoner kan være aktuelle. Inngrepene planlegges ofte i flere seanser.
Behovet for kirurgiske korreksjoner er imidlertid veldig varierende avhengig av hvordan utgangspunktet er.
Hånden kan stå i forskjellige stillinger, fra normalt rett, til over 90° vinklet i forhold til underarmen. I tilfeller med uttalt skjevstilling er det tidlig etter fødsel viktig å starte daglige tøyninger av albue/håndledd/fingre og få tilpasset skinner.
Hos de barna der tommelen mangler, vil man vurdere å flytte pekefingeren til tommelens plass (såkalt «pollicisasjon») etter at håndleddet er rettet opp. Pollicisasjonen gjøres helst tidlig (1-1 ½ års alder) for at barnet skal lære å bruke grepet mest mulig naturlig i oppveksten.
Det finnes mange flere tilstander innen dysmelifaget. Våre leger ved Oslo universitetssykehus holder seg godt oppdaterte og er aktive i det internasjonale dysmelimiljøet.
Som det fremgår av denne oppsummeringen, er tidlig vurdering av barna og tverrfaglig samarbeid av vesentlig betydning for behandlingen av dysmeli.
Her kan du lese mer om dysmeli, om behandling og oppfølgning.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Benforlengelse er en smertefull men viktig prosess
Tilbaketråkk: Hva skjer etter at fingeren er sydd på?