Studier på ny behandlingsmetode ved matvareallergi viser lovende resultater og kan bety at vi endelig har et behandlingstilbud til en stadig større pasientgruppe.
Tekst: Geir Håland, overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Så mange som 3-4 prosent av barn og ungdom i den vestlige verden har allergi mot en eller flere matvarer, og forekomsten er økende.
De fleste har milde symptomer som kan være plagsomme, men ikke farlige. Imidlertid er det en del som får alvorlige livstruende symptomer når de får i seg matvaren de ikke tåler. For noen matvareallergier som melk og egg er prognosen god, og de fleste «vokser av seg» sin allergi og blir tolerante.
For andre allergier, som peanøtt-allergi og andre nøtteallergier, er det uvanlig å «vokse av seg» sin allergi. For de fleste er dette derfor «vanligvis» en livslang sykdom.
Behandling av matvareallergi
Frem til nå har behandlingen av matvareallergi vært å unngå de matvarene man er allergisk mot.
De som har alvorlig allergi må i tillegg alltid ha med seg en adrenalinsprøyte som de kan bruke hvis de skulle få i seg matvaren ved et uhell, hvilket er ganske vanlig.
De siste årene har en imidlertid forsøkt å behandle matvareallergi ved såkalt allergivaksinering. Dette er en behandlingsmetode som har vært benyttet ved andre typer allergier i mer enn 100 år.
Prinsippet for denne behandlingen er at pasienten eksponeres for en gradvis økende mengde av allergenet pasienten er allergisk mot.
Ved matvareallergi starter en med å spise en ørliten dose daglig, mindre enn det som skal til for å utløse en allergisk reaksjon. Dosen økes hver 2. uke frem til en vedlikeholdsdose som er vesentlig høyere enn den dosen en tidligere har reagert på.
Vedlikeholdsdosen skal spises daglig gjennom resten av behandlingen.
Behandlingsresultater så langt
Denne nye behandlingsmetoden har vært forsøkt ved allergi mot en rekke matvarer som melk, hvete, egg, hasselnøtt og peanøtt.
Spesielt har det vært stor interesse rundt behandling av peanøttallergi fordi dette er en allergi en vanligvis ikke «vokser av seg», og er vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner.
Behandlingsresultatene har vært lovende. Et stort flertall, i de fleste studier mer enn 80 prosent av deltagerne, når vedlikeholdsdosen. Det er imidlertid fortsatt uavklart om behandlingen gir varig effekt etter avsluttet behandling slik en ser ved allergivaksinering mot pollen og bi/vepsegift.
I en studie som behandlet barn og ungdom med peanøttallergi fant de ut at kun halvparten av pasientene som gjennomførte behandlingen fortsatt hadde god effekt en måned etter avsluttet behandling.
Imidlertid viser en nylig publisert studie, hvor kun små barn mellom 9 måneder og 3 år var inkludert at mer enn 90 prosent fortsatt hadde god effekt 1 måned etter avsluttet behandling.
Det finnes imidlertid ingen studier som har sett på effekt utover dette.
Studie på peanøttallergi ved Barne- og ungdomsklinikken
På grunn av risiko for bivirkninger har de fleste studier ekskludert barn og ungdom med alvorlig peanøttallergi.
Ved Barne- og ungdomsklinikken startet vi derfor i 2014 en studie for å se på om allergivaksinering av barn og ungdom med alvorlig peanøttallergi er gjennomførbart.
Totalt 77 barn og ungdommer er med i studien.
Deltagerne skal spise vedlikeholds-dosen med peanøtt i 3 år før vi avslutter behandlingen, og deretter vil vi følge dem i 1 år for å se om effekten er vedvarende. Femtisyv startet behandling med daglig inntak av peanøtt.
41 deltagere har nådd vedlikeholdsdose etter ca 1 års behandling. Vi synes dette er oppløftende resultater.
Dette er pasienter som vi mener vil ha mest nytte av en slik behandling på bakgrunn av den daglige risikoen for allergiske reaksjon ved inntak av peanøtt ved uhell.
De som ikke har nådd vedlikeholdsdose, har måttet gi seg på bakgrunn av bivirkninger eller fordi de ikke har orket å spise peanøtter hver dag på grunn av smaken.
Hva vil en ny og effektiv behandling bety for pasienter med alvorlig matvareallergi?
Flere studier har vist at barn med matvareallergi og deres foresatte har redusert livskvalitet. Dette er sammenlignet både med friske og pasienter med andre kroniske sykdommer som for eksempel diabetes.
Redselen for allergiske reaksjoner gjør at mange med matallergi isolerer seg.
De unngår feriereiser, går ikke på restaurant og ofte heller ikke i selskaper som bursdag til venner og kjente. Redselen for å få i seg noe som inneholder det de er allergisk for er stor.
Mange barn får en stigmatiserende oppvekst på grunn av sin allergi. En effektiv behandling som kan kurere matvareallergi ville gitt denne pasientgruppen en helt ny hverdag.
For helsevesenet vil en effektiv behandling bety at en stor gruppe pasienter med kronisk sykdom ikke vil ha behov for oppfølgning som tidligere med dertil sparte ressurser.
Selv om behandlingen fortsatt regnes som eksperimentell, håper vi at vår studie sammen med andre pågående studier i andre land i løpet av noen få år vil gi oss svar på en del spørsmål.
Svar som kanskje vil føre til at behandlingen kan tilbys som rutinebehandling.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Du er hva du spiser – når livsviktig diett blir et sosialt stigma
Tilbaketråkk: Diagnostikk av cøliaki – er tiden inne for å endre metode?