Det er en utfordring å forske på det uforklarlige. Likevel, dødsfallet må ha en årsak. Kunnskapen om risikofaktorene rundt krybbedød har redusert antall tilfeller fra 150 til 10 per år. Men fremdeles forskes det rundt årsaken til hvorfor det er farlig for spedbarn å sove på magen.
Tekst: Torleiv Ole Rognum, Seksjonsleder ved Rettsmedisinske undersøkelser av barn, Oslo universitetssykehus og professor dr med. ved Universitetet i Oslo.
Foto: Shutterstock og Avdeling for rettsmedisin.
I Norge dør 35 barn plutselig og uventet hvert år. Av disse dør 10 i krybbedød.
Krybbedød kalles det når et spedbarn plutselig og uventet dør hvor komplett obduksjon, gjennomgang av sykehistorie, omstendighetene rundt dødsfallet og undersøkelse av dødsstedet ikke kan forklare dødsfallet. På fagspråket kalles dette SIDS (Sudden Infant Death Syndrome).
Krybbedød-epidemi
På 1970- og 1980-tallet opplevde Norge og mange andre vestlige land en krybbedød-epidemi. Epidemien nådde sitt toppunkt i 1989 med 150 dødsfall, det vil si nesten 3 promille av alle levendefødte.
Årsaken til epidemien viste seg å være trenden med at spedbarn skulle sove på magen. Dette er en leksjon i hvordan medisinske moteretninger kan være livsfarlige.
Bare i Norge er trolig rundt 2500 barneliv spart siden 1990, fordi man oppdaget den økte risikoen ved å la spedbarn sove på magen.
De fleste uforklarlige dødsfallene skjer i første leveår, men enkelte tilfeller også etter fylte 1 år. Dersom et plutselig uforklarlig dødsfall rammer et småbarn over 1 år kalles det SUDC = Sudden unexplained death in children.
Risikofaktorer for krybbedød
- Mageleie er den viktigste risikofaktoren. Dersom et spedbarn ligger med ansiktet rett ned i et mykt underlag, øker risikoen for krybbedød 60 ganger.
- Røyking under svangerskap og overoppheting av barnet.
- Samsoving med spedbarn er omstridt. De som arbeider for at mødre skal amme sine barn mener at kroppskontakt med mor er bra også når spebarnet sover. Rettsmedisinere er mer skeptiske.
De fleste spedbarn som dør før 18 uker har sovet i seng sammen med en voksen person.
Rettsmedisinere mener at små spedbarn bør ligge i en egen seng når det skal sove, gjerne plassert ved siden av mors seng. Foreldre som røyker bør ikke ha barna i sengen og heller ikke om de er alkoholpåvirket eller veldig slitne.
Krybbedød er en eksklusjonsdiagnose
En eksklusjonsdiagnose er en diagnose som nås gjennom en eliminasjonsprosess. Alle forklarlige dødelige tilstander og sykdommer samt påførte skader må utelukkes før diagnosen SIDS kan settes på dødsattesten.
Under krybbedødepidemien på 1980–tallet utgjorde krybbedød mer enn 80 % av de plutselige uventede dødsfallene i spedbarnsalderen. Nå utgjør de mindre enn 40 %.
Det setter store krav til undersøkelsene som rettsmedisinerne utfører.
Vi samarbeider med en rekke andre legeprofesjoner og når alle undersøkelser er ferdige samles vi til en tverrfaglig kasuskonferanse. Her settes den endelige diagnosen.
I kasus-konferansen diskuteres også om dødsfallet kunne vært forebygget. På den måten samles kunnskap som skal brukes i forebyggende medisin.
Dødssteds-undersøkelser nødvendig
Oslo universitetssykehus har ansvar for dødsstedsundersøkelsene ved plutselig uventet barnedød (0-4 år) i hele Norge. Politiet har etterforskningsplikt og foretar de første undersøkelsene omkring dødsfallet.
Dersom politiet ikke finner noe mistenkelig ved dødsfallet får familien tilbud om dødsstedsundersøkelse. Undersøkelsene er frivillige for familiene.
Siden ordningen med de frivillige dødsstedsundersøkelsene ble etablert 1. november 2010 har det vært 200 plutselig uventede dødsfall i alderen 0 – 4 år i Norge.
I halvparten av tilfellene har familien fått tilbud om dødsstedsundersøkelse og knapt 40% har takket ja.
Dødsstedsundersøkelsen foretas av rettsmedisiner fra det aktuelle universitetssykehuset, sammen med en av dødssteds-utrederne fra Oslo universitetssykehus. Besøket varer i to timer. Alt om barnets siste dager blir grundig gjennomgått.
Dersom foreldrene er villige til det, avsluttes besøket med at de viser med en dukke hvordan barnet ble lagt til å sove og hvordan det ble funnet dødt.
Undersøkelse ved krisepsykolog 5 uker etter dødsstedundersøkelsen har vist at det å treffe den som har undersøkt barnet og få anledning til å stille spørsmål har blitt oppfattet som en hjelp i sorgarbeidet.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 