Det ringer fra akuttmottaket på OUS. Et spedbarn med kompleks hjertefeil og lav oksygenmetning er på vei med helikopter som lander straks. Det haster. Journalen inneholder 123 tekstdokumenter. Likevel vet jeg det viktigste på 30 sekunder når jeg leser dette sammendraget i «Berte»: «Sit inv. ccTGA, MS, hypopl VV, 2 VCS. Mod TI. Shunt. Desat, shuntrev. Restr IAS? Til kat.” Nå skjønner jeg hva jeg skal gjøre!
Tekst: Henrik Holmstrøm, overlege ved Barnehjerteseksjonen.
Foto: Shutterstock, Kristine Nyborg og Øystein H. Horgmo, UiO.
Alt kretser rundt «Berte». Vi lener oss mot «Berte». Vi henter råd og kunnskap hos «Berte». «Berte» har alltid vært der, og vi tør ikke tenke på hvordan det ville vært uten. «Berte» er alltid oppdatert. «Berte» er krevende, men betyr likevel alt for oss.
«Berte» er Barnekardiologisk avdelings behandlingsregister som inneholder informasjon om hjertesyke barn.
Vi snakker om det som er det eldste kliniske nettverket ved OUS, skapt av barnekardiolog Petter Hagemo i samarbeid med Viktoria data – som vi i dag kjenner som DIPS – rundt 1990.
Et register bestående av stammespråk
«Berte» er egentlig kun vanlige journalopplysninger, men de er organisert på en snedig måte som gjør at vi umiddelbart skjønner pasientens situasjon uten å måtte lese og klikke oss frem i det uendelige.
Selv komplekse behandlingsforløp er sammenfattet på 1-2 linjer ved bruk av forkortelser, og vi kan raskt finne omfang og rekkefølge i det som er gjort.
Vi bruker også et eget kodesystem for diagnoser og prosedyrer som er mye mer presist enn det vanlige. Altså er det anvendelig kun for dem som kjenner stammespråket.
«Berte» ble beskrevet som nyskapende i en masteroppgave fra 1997 og er ikke revidert siden overgangen til Windows i 2001. Er det mulig? Ja, det er vel som med årgangsviner eller kulturelle klassikere; det som står seg har ingen utgangsdato.
Tiden nærmer seg for neste revisjon, og vi har til hensikt å få til en integrering i det vanlige journalsystemet.
Barnekardiologisk avdeling og Thoraxkirurgisk avdeling har sammen nasjonalt ansvar for invasiv behandling av hjertesyke barn. Det betyr at alle operasjoner og kateterprosedyrer blir gjennomført ved Oslo Universitetssykehus.
Sammen med kolleger ved Barneanestesiteamet og Barneradiologisk seksjon planlegger og gjennomfører vi disse inngrepene.
Sikkert system?
Vi er avhengig av et tett samarbeid med alle barneavdelinger i Norge, og har jevnlig kontakt med dem som er aktive i fagfeltet. Rapporter fra deres undersøkelser blir sendt til oss for vurdering, og vi legger dem også inn i «Berte».
Dette er et stort og møysommelig arbeid som gjøres av alle avdelingens leger hver eneste dag. Men vi vet at det lønner seg fordi vi raskt kan gi råd til alle de som kontakter oss med spørsmål.
- Les også: Kunnskap endrer liv.
Iblant melder vi selv tilbake om vurderinger som er gjort andre steder og som vi ønsker å diskutere nærmere. Noen kolleger har begrenset erfaring og har ingen rundt seg å diskutere med.
Vi vet at det blir satt stor pris på denne ekstra sikkerheten. Vi har også et alarmsystem som sikrer at ingen faller ut av oppfølgningen.
Samarbeidet om hjertesyke barn i Norge er bygget opp med pasientenes beste som ledestjerne, og «Berte» har vært en avgjørende faktor gjennom flere faggenerasjoner.
For oss nåværende brukere er «Berte» fortsatt alle hjertefeils mor.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Tilbaketråkk: Hjertet er kroppens viktigste muskel