For 40 år siden brukte personer med type 1 diabetes glassprøyter som måtte steriliseres mellom hver gang. I dag benyttes smarte pumper som samhandler med en måleenhet som kontinuerlig sjekker blodsukkeret. Snart har vi et helt automatisk system med muligheter til å oppnå et tilnærmet normalt blodsukker, en bedre hverdag og unngå komplikasjoner både på kort og lang sikt.
Tekst: Hans Jacob Bangstad, seksjonsleder ved Barnemedisinsk avdeling.
Foto: Shutterstock, Diabetesforbundet og Hans Jacob Bangstad.
Moderne insulinbehandling for barn og unge med type 1 diabetes innebærer en skreddersydd behandling der vi etterligner det som skjer hos en uten diabetes. Vi prøver å oppnå en insulinkonsentrasjon i blodet som holder blodsukkeret så ‘’normalt ‘’ som mulig.
Dette kan oppnås ved bruk av såkalt insulinpenn (mange-injeksjonsbehandling), men en insulinpumpe gir større muligheter til få en ‘’riktig’’ insulinkonsentrasjon i blodet.
Insulinpumper har vært i vanlig klinisk bruk fra begynnelsen av 1990-tallet, men det er først de siste 15 årene at bruken har skutt i været. Per i dag bruker over 70% av barn og ungdom med diabetes insulinpumpe.
«Blodige» blodsukkermålinger
Tidligere var 5 til 10 stikk i fingrene en forutsetning for å få til et tilfredsstillende jevnt blodsukker.
Dagens mulighet til å måle «blodsukkeret» (det er her sukkernivå i underhudsvev som måles) kontinuerlig ble faktisk annonsert for 25 år siden, men det er først de siste årene at metodene er blitt ‘’gode nok’’ til at stadig flere av brukerne velger denne løsningen.
Systemet består av en sensor med nål, en enhet som festes på sensoren og sender trådløst «blodsukkerverdien» hvert 5. minutt til insulinpumpens display eller en egen mottaker.
Brukeren ser ikke bare den aktuelle verdien, men også blodsukkertrenden, noe som er svært viktig i en hverdag der insulindoseringen bl.a. skal tilpasses matinntak og fysisk aktivitet.
- Les også: Vi er skapt for bevegelse.
Samspillet mellom sensor og insulinpumpe er videreutviklet slik at den mest moderne pumpen vi bruker i dag vil slå seg av ved lavt eller forventet lavt blodsukker slik at risikoen for alvorlig lavt blodsukker reduseres. Disse pumpene har nå vært i bruk 2 år her i landet.
Algoritmer styrer neste generasjons insulinpumpe
Hva med for høyt blodsukker, som på lang sikt er forbundet med senkomplikasjoner?
Neste pumpegenerasjon er allerede utviklet og her samarbeider sensor, sender og insulinpumpe via avanserte algoritmer (‘’automatisk beregning’’) slik at insulintilførselen øker ved høyt blodsukker i tillegg til å stoppe ved for lavt blodsukker. Dette innebærer at brukeren har en blodsukkerstyrt pumpe, – såkalt ‘’closed loop’’.
Fremdeles vil det være nødvendig å «hjelpe» pumpen med å gi noe insulin før et måltid fordi systemet så langt ikke takler den raske blodsukkerstigningen som kan komme etter et måltid. Dermed er det ikke snakk om et helautomatisert system – ennå.
Vil dette løse alle problemer for en med type 1 diabetes?
Neppe! For eksempel er det per i dag en stor andel av personer med type 1 diabetes som ikke ønsker å bruke pumpe. Mange av pumpebrukerne kan ikke tenke seg å ha ‘’så mange dingser’’ på kroppen.
I tillegg er den nåværende teknologien sårbar i bokstavelig forstand. Hudreaksjoner, infeksjoner, praktiske problemer med avbrutt insulintilførsel og begrenset presisjon og nøyaktighet hos senderen er reelle momenter.
Hva med fremtiden?
Det er i dag flere forskningsgrupper som arbeider med å videreutvikle de algoritmene som er avgjørende for samspillet mellom måler og insulinpumpe – noe som over tid vil lede til et mer helautomatisert system. Noen av gruppene inkluderer bruk av pumper som ikke bare gir insulin, men også glukagon, et hormon som ved behov øker blodsukkeret.
Per i dag er det vist at bruk av kontinuerlig måler og insulinpumpe fører til målbare resultater. Håpet er at utviklingen vil føre til både en bedre hverdag for aktuelle brukere og ytterligere redusere risikoen for senkomplikasjoner.
ekspertsykehusetblog.wordpress.com 
Takk for god informasjon! Det er bare noen ting som får meg til å reagere litt. Som tillitsvalgt i Diabetesforbundet og som medlem i en gruppe på Facebook «for oss med diabetes», er det min personlige oppfatning at årsaken til at ikke flere bruker pumpe ikke nødvendigvis henger sammen med ulyst hos pasienten, men hva som faktisk tilbys av de enkelte sykehusene. Uten at jeg har sikre tall å vise til, virker det som om det er mer mangelen på tilgang til pumpe som hindrer bruk, enn lite motivasjon til å «ha en dings hengende på kroppen».
Selv om det i helsedirektoratet sine retningslinjer til diabetesbehandling sies at diabetikere som er motivert til det, bør få prøve insulinpumpe, er det dessverre mange som ikke får det. Så økonomi bør nevnes som en forklaring for manglende pumpebruk i like stor grad som at noen ikke ønsker å ha en dings på kroppen. Det høres ut som om vi er eg gjeng uansvarlige mennesker når det er personlige årsaker som framheves i artikkelen.
Det å bruke pumpe er flott, det å ha tilgang til både pumpe og CGM er noe som virkelig gjør det lettere å ha et jevnt blodsukker. Jeg fikk min første pumpe i 1988, og har hatt ulike CGM-systemer i bruk siden 2010. Man kan forebygge på en helt annen måte enn ved å bruke penn, fordi man kan ta høyde for uforutsette hendelser f.eks en fjelltur som ble lengre enn planlagt. Ved å bruke CGM man har varsler på hvilken retning blodsukkeret er på vei, og kan forebygge de store svingningene som er så farlig for utviklingen av senskader.
Hvorfor er det da ikke flere som får tilbud om CGM? Hvorfor er ikke Libre godkjent for blå resept? Igjen, pengene styrer. Det er en korttenkt styring av samfunnets midler når man bruker mest penger på å reparere seinskader enn på å forebygge dem med å gi alle søm ønsker det den beste behandlingen.
Hadde det vært mulig for alle med type 1 diabetes som ønsker det å få bruke insulinpumpe i kombinasjon med CGM, ville nok og antall som bruker insulinpumpe økt. Bare en så enkel kjensgjerning at faren for syreforgiftning er høyere for de som bruker insulinpumpe, nettopp på grunn av stadig tilføring av hurtigvirkende insulin og ingen lagre i kroppen, enn ved andre behandlingsmåter, viser det. Skjer det noe med pumpa tar det kort tid før kroppen er tom. Derfor må man ha sikkerhetsnett som virker. CGM kan være det.
Jeg må si at jeg gleder meg til vi får tilgang til pumper med «closed loop»! Jeg håper og myndighetene snart innser at det er viktigere å bruke penger på å forebygge enn å reparere, både i et samfunnsøkonomisk perspektiv og ikke minst fordi det gir hver enkelt diabetiker bedre livskvalitet.
LikerLikt av 1 person
Hei, vi vil sende din kommentar til forfatter av teksten. Mvh Ekspertsykehuset
LikerLiker
Vi vil ha både trådløs pumpe og sensor på vårt barn! Etter ett års kranglig, sidelange søknader og argumentering, fikk vi til slutt innvilget trådløs pumpe «under tvil» – faktisk sier vedtaket at det må vurderes på nytt om noen år. Jeg gruer meg til den dagen vi eventuelt mister Omnipoden. Sensor er det bare å glemme, da må vi i såfall gi fra oss den trådløse pumpen (som har forandret livene våre, både oss som foreldre, og ikke minst barnet). Begge deler får vi ikke, da må vi ha kablet pumpe (som vi allerede har prøvd et år – aldri mer).
Vi må selv betale 2000kr måneden for Libre. Det gjør vi, fordi vi har enorm nytte av dette – se trender, slippe stikk, både dag som natt. Nettopp det å slippe stikk gjør at vi kan ha en annen terskel for å måle blodsukker. Vi oppdager oftere og tidligere om BS er på vei feil vei. Datteren min kan ta Libren med seg når hun går ut og leker eller til naboer.
Samtidig ser vi at andre springer rundt med både trådløs pumpe og sensor. På skolen der vår datter startet nå, er det to andre barn med diabetes. De har begge Omnipod og sensor. DET ER IKKE FORDI VI IKKE ØNSKER DETTE AT VI IKKE HAR DET, MEN FORDI SYKEHUSET SIER NEI!!
Hvis du mener det er så lett å få dette – kan du hjelpe oss med dette da? Kan vi sende deg en søknad, som du kan innvilge?
LikerLiker
Hei, vi vil sende din kommentar til forfatter av teksten. Mvh Ekspertsykehuset
LikerLiker
Tilbaketråkk: Ida (14): – Mamma spør om blodsukkeret mitt før hun sier hei!
Tilbaketråkk: Jeg er ung og har diabetes type 1