Både oppvekstvillkårne for alle barn, og hvordan vi behandler og følger opp sykdom i barnealder, er viktig for helsen både i videre barndom og som voksen.
Tekst: Terje Rootwelt, Professor, Dr Med. Barne- og ungdomsklinikken.
Foto: Oslo universitetssykehus.
Mange risikofaktorer for både hjerte-karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom etableres i barnealder. Tidlig diagnose, for noen barn allerede ved nyfødtscreening tidlig etter fødsel, og forebygging av sykdom og komplikasjoner er viktig for best mulig helse.
Selv om vi kan hjelpe mange til å bli helt friske, må mange barn leve videre med kronisk sykdom eller senfølger etter sykdom og behandling i barnealder.
«Reddet liv skal også leves» og vår barnehabilitering bidrar til god oppfølging. I den grad det er mulig, ønsker vi å redusere tiden barn er fysisk innlagt på sykehuset. Vi tilbyr også tilsyn og behandling hjemme hos barnet, gjennom vårt avanserte hjemmesykehus for barn.
Dessverre opplever noen barn omsorgssvikt og direkte mishandling, og vi må fange opp disse etter beste evne. Vi lever etter slagordet til en av våre tidligere sjefer; Sverre Halvorsen: »Du ser det ikke før du tror det».
Et samlet tilbud – fra avansert kirurgi til habilitering
Hvert år tar vi imot 20.000 barn som legges inn for behandling og omtrent 100.000 andre barn som kommer til dagtilbudene våre.
Med over 200 senger for barn er Oslo universitetssykehus et stort barnesykehus som behandler alle typer sykdom hos barn, inkl. infeksjoner, diabetes, astma og allergi, for tidlig fødte og andre syke nyfødte, misdannelser, nevrologisk sykdom, psykisk sykdom og kreft.
Hvis et barn har behov for avanserte behandlinger som bl. a. hjertekirurgi, transplantasjon og nyfødtscreening, har vårt sykehus ansvar for dette for hele landet. Sosialpediatri og habilitering er viktige deler av det samlede tilbudet.
«Jeg har selv jobbet med barn ved sykehuset siden 1989, kun avbrutt av et år ved barnesykehuset i Philadelphia. Jeg kan ikke tenke meg en mer meningsfull arbeidsplass».
Barnehelse er et stort samarbeidsprosjekt
God barnehelse krever bredt samarbeid med en helhetlig tilnærming til hele barnet og familien rundt barnet. Ofte bidrar både ulike fagavdelinger i vårt sykehus, lokal

barneavdeling og primærhelsetjenesten.
Alle barn med langvarig, alvorlig sykdom har krav på en navngitt kontaktlege. At foreldrene opplever at de selv må koordinere det samlede helsetilbudet er noe vi jobber hardt for å unngå.
Høyest på ønskelisten er større plass
Barn som er innlagt trenger foreldrene hos seg. Dessverre er nyfødtavdelingen, særlig på Rikshospitalet, alt for trangbodd til å kunne tilby gode forhold for familiesentrert nyfødtbehandling. Forbedring av dette står høyest på vår ønskeliste. Vår flotte foreldreovernatting ligger inntil barneavdelingen på Rikshospitalet. Her tilbys moderne sengerom og oppholdsrom for pårørende.
Vi ser også utfordringer knyttet til resistente bakterier og smitte mellom pasienter. Større reiseaktivitet, barn og foreldre som har oppholdt seg i andre land, mange barn med svekket immunforsvar, kombinert med mange pasienter på et begrenset areal, medfører at smitte mellom pasienter og resistente bakterier utgjør et økende og betydelig problem.
Forskning og tilgang til ny behandling
Det skjer en rivende utvikling blant annet innen genetikk. Dette gir mulighet for å kartlegge mange eller alle gener samtidig, og ny behandling hvor man målrettet kan påvirke effekten av skadede gener, eller til og med reparere det skadede genet. Dette er særlig viktig ved det store antallet sjeldne, arvelige sykdommer vi behandler, og hos barn med kreft.
Vi har stor forskningsaktivitet innen alle områder på barnehelse med flere nye forskningsartikler hver uke. Et bredt, faglig nasjonalt og internasjonalt samarbeid sikrer at våre barn hele tiden får tilgang til best mulig behandling.
Et godt sted å jobbe
Engasjerte og flinke ansatte fra en rekke ulike yrkesgrupper jobber sammen for syke barn og deres familier. Vi trenger stadig nye kolleger!
Lenker:
- Se våre nye barnesider – god informasjon om hvordan det er for barn å egentlig å være på et sykehus? Hva du burde gjøre før du kommer, og hva du kan vente deg under oppholdet og etter at du er ferdig her.
- Film fra kirurgisk avdeling for barn
Tilbaketråkk: Hvordan går det med ekstremt premature barn?
Tilbaketråkk: Stoppskilt for barn
Tilbaketråkk: Krybbedød – når spedbarn dør uventet
Hei. Ser begrepet sukkersyke benyttes i artikkelen – den korrekte betegnelsen er diabetes. Sukkersyke oppleves av mange som et belastende ord og er dessuten utdatert og ikke korrekt. Fint om dere kan korrigere dette.
LikerLiker
Hei, det tas til etterretning. Mvh Ekspertsykehuset
LikerLiker
Hei, Flott at klinikklederen ønsker seg større plass. jeg ser at dere i artikkelen skriver: «Med over 200 senger for barn er Oslo universitetssykehus et stort barnesykehus» Dette er direkte feil, fortsatt ligger mange syke nyfødte, barn og ungdommer ikke på tilpassede barne og ungdomsavdelinger i Oslo Universitets sykehus. De ligger i klinikker som primært er tilrettelagt for voksne. Flott at klinikklederen nevner familesentrert nyfødt omsorg og mangelen på løsninger for dette.
LikerLiker
Hei! Takk for tilbakemelding, den sendes over til forfatteren/klinikkleder. Mvh red. Ekspertsykehuset
LikerLiker
Tilbaketråkk: Nyretransplantasjoner hos barn
Tilbaketråkk: Når mamma eller pappa ikke ønsker å leve lenger
Tilbaketråkk: På vei mot likevekt
Tilbaketråkk: Er eldre og helse blitt hot?
Tilbaketråkk: Barne- ungdomsklinikken – for barnas beste