Hvorfor må genetisk slektskap bevises?

shutterstock_334181882

Sjansen for uriktig farskapsdom er lik null med dagens DNA-baserte bevis. Men  bevis for genetisk slektskap er vel så viktig ved tildeling av pass og personnummer, adgang til familiegjenforening eller identifisering av døde. 

Tekst: Marguerethe Stenersen Seksjonsleder/spesialrådgiver rettsgenetikk, Seksjon for rettsgenetisk slektskap og identitet.
Foto: Marguerite Stenersen og Shutterstock.

Fra blodtyper til DNA-variasjon

Den østerrikske biologen Karl Landsteiners beskrivelse av AB0-blodtypesystemet i år 1900 la det første grunnlaget for bruk av en biologisk test som bevis i retten. Dette ble første gang benyttet i en tysk farskapssak i 1924.

Rettsmedisinsk institutt ble opprettet i 1938 og medisinprofessor Georg Waaler, som hadde spesialisert seg innen blodtyping og forholdet mellom barns fødselsvekt og svangerskapslengde, ble ansatt som instituttleder og sakkyndig i farskapssaker.

mste
Marguerethe Stenersen Seksjonsleder/spesialrådgiver rettsgenetikk, Seksjon for rettsgenetisk slektskap og identitet.

I årene frem til sent åttitall ble det beskrevet en rekke nye blod- vev- og enzymtypesystemer som viste arvelig variasjon og som derved gjorde de rettsgenetiske analysene mer treffsikre med hensyn på å utelukke farskap for menn som var feilaktig oppgitt som fedre. Denne sjansen var opp mot 95 % de siste årene før DNA-analysene ble introdusert rundt 1990.

DNA-analysene som benyttes i farskapssaker i dag alltid peker ut rett far, så fremt rette vedkommende har avgitt prøve.

Ulike problemstillinger

Det er flere situasjoner der det er et krav til eller et ønske om å påvise eller utelukke genetisk slektskap, ikke bare farskap men også morskap, hel- og halvsøskenrelasjoner, forholdet mellom et barn og mors eller fars søken eller foreldre samt klarlegging av om tvillinger er enegget eller toegget er blant de vanligste problemstillingene.

Arbeidet mitt, som utføres i skjæringspunktet mellom genetikk, juss og folks praktiske hverdag, er svært meningsfylt. Det er tilfredsstillende å kunne gi både myndighetsutøvere og publikum faglig bistand i forhold som har stor betydning for den enkelte.

Det er i hovedsak domstolene, NAV, Personregisteret, Utlendingsdirektoratet, politiet, barnevernet, men også partene selv som rekvirerer utredninger av genetisk slektskap for å fastsette eller oppheve farskap, tildele personnummer, åpne for familiegjenforening eller identifisere døde ved hjelp av slektskapsanalyser.

Eksempler på regelverk og prosedyrer knyttet til noen av oppdragene som behandles i seksjon for rettsgenetisk slektskap og identitet:

Barneloven regulerer blant annet hvem som etter loven er å regne som mor og far til et barn og når og på hvilken måte slike juridiske relasjoner kan etableres eller oppheves.

Etablering av farskap (eller medmorskap)

  • Den mannen (eller kvinnen) som er gift med mor når barnet blir født, regnes automatisk som far (eller, på visse betingelser, medmor) til barnet (§ 3).
  • Er mor ugift må den som ønsker å være far (eller medmor) erklære dette skriftlig. Erklæringen må aksepteres av mor for å være gyldig (§4).
  • Det offentlige har en plikt til å bidra til at barn av ugift mor får en juridisk far såfremt mor har oppgitt en mulig far, evt. flere. (§ 5) Partene blir av NAV pålagt å avgi prøver til DNA-analyse (§ 11). Saken behandles videre av domstolen dersom pålegget ikke blir etterfulgt eller mannen unnlater å erklære farskapet på bakgrunn av analyseresultatet (§ 13). Farskapet blir fastsatt ved dom dersom testen påviser biologisk farskap (§§ 24 og 25).
  • Barnet kan, etter fylte 18 år, få testet en mulig far, uten at det bestående juridiske farskapet oppheves dersom det viser seg at en annen mann er biologisk far (§ 6a).

Endring av etablert farskap

  • Dersom alle parter er enige kan farskap skiftes fra en mann til en annen. NAV vil imidlertid kreve en farskapstest for å godta et slikt skifte (§7).
  • En mann som mener han er biologisk far til et barn som allerede har en juridisk far kan gjennom domstolen få dette undersøkt og eventuelt bli tilkjent det juridiske farskapet (og den andre mannen fratatt sitt). Både barnet og hver av de juridiske foreldrene kan gjennom domstolen få det juridiske farskapet opphevet dersom en DNA-analyse utelukker farskap (§ 6).

Tildeling av personnummer og pass for barn født i utlandet

Personregisteret er pålagt å be om dokumentasjon av slektskap mellom mor og barn ved søknader om registrering i det norske personregisteret av barn født i utlandet av norske statsborgere. Dette gjelder for et begrenset antall land definert av Skattedirektoratet og Utenriksdepartementet. Tilsvarende gjelder ved fornying av pass når barnet befinner seg i et av disse landene. Prøvetaking organiseres gjennom norske utenriksstasjoner når Personregisteret eller partene selv anmoder om slik bistand.

Identifisering av døde

shutterstock_95687029

Når en person meldes savnet eller antas omkommet i en katastrofe eller ulykke vil det være aktuelt at nære familiemedlemmer av den savnede oppfordres om å avgi prøver til politiet som senere kan benyttes som referanser ved identifikasjon av lik/levninger.

DNA-profiler av referansepersonene registreres i politiets saknetregister og er tilgjengelige for søk mot avdøde-profiler fra døde kropper eller levninger. Det er politiet som har ansvaret for fastsetting av identiteten ved likfunn og ID-arbeidet er organisert som et tverrfaglig samarbeid mellom politiets kriminalteknikere og fingeravtrykkseksperter, rettspatologer, rettsodontologer og rettsgenetikere.

Samarbeidet i Den Nasjonale ID-gruppen ved identifisering av døde, spesielt ved katastrofer og ulykker, er krevende men også svært  givende.

Det er etablert et forpliktende samarbeid til denne type arbeid, Den nasjonale ID-gruppen ved Kripos, som skal være til disposisjon for politiets arbeid med identifisering i etterkant av større ulykker og katastrofer med mange omkomne, i Norge eller i utlandet dersom norske borgere antas omkommet.

Kilder:
  • fsigenetics.com
  • Lov om Barn og Foreldre, 8. april 1981, nr. 7 (Lovdata.no)
  • Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet. Skattedirektoratet 12.12.07.
  • Res. 25. april 1975, Riksadvokatens rundskriv 1275/75.

En kommentar om “Hvorfor må genetisk slektskap bevises?

  1. Tilbaketråkk: Hvilket verktøy brukes for aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s