Livet etter kreftbehandlingen

seneffekt1

Seneffekter etter kreftbehandling kan være fysiske, psykologiske eller av sosial art, som enten vedvarer fra diagnosen og behandlingen eller som melder seg senere i forløpet, iblant først etter 10-20 år.

Tekst: Cecilie E. Kiserud, Overlege, spesialist i onkologi, PhD, leder Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.

I dag lever mer enn 250.000 personer i Norge etter å ha fått en kreftdiagnose.  Antallet som overlever kreftsykdommen øker men behandlingen kan innebære risiko for seneffekter.

Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter ble etablert i 2005 for å drive med forskning og formidling om seneffekter etter kreft. Forskning på seneffekter må nødvendigvis foregå på pasienter som fikk behandling for flere år siden.

Funnene har ført til at retningslinjene for dagens kreftbehandling mer enn tidligere tar hensyn til alvorlighetsgraden av kreften hos hver enkelt pasient. Ikke minst har man lært å unngå «overbehandling» for sikkerhets skyld.

Her omtaler vi noen sentrale funn fra forskningen på seneffekter med betydning for dagens kreftoverlevere.

Fysiske seneffekter

  • Økt risiko for utvikling av ny kreftsykdom 10-20 år etter cellegift- og strålebehandling. Dette er særlig aktuelt for dagens unge kreftpasienter.
  • Problemer med hjertefunksjonen kan opptre både etter enkelte cellegifter og etter strålebehandling mot brystveggen. Dette er man særlig oppmerksom på hos pasienter behandlet for brystkreft eller lymfekreft.
  • Mange unge kreftoverlevere opplever at fruktbarheten er nedsatt. Dette tas opp med pasientene før behandlingsstart, og det gis tilbud om nedfrysning av sæd eller eggceller dersom forholdene ligger til rette for det.
  • Funksjonsforandringer i tarm og blære kan følge etter strålebehandling av mageregionen, spesielt om den er kombinert med større kirurgiske inngrep, slik som behandling av kreft i underlivet hos kvinner og prostatakreft hos menn.
  • Seksuallivet kan også endres forbigående eller vedvarende etter behandling.
  • Langvarige nervesmerter og kuldeintoleranse i beina og hendene (nevropati) opptrer ofte hos pasienter som har fått moderne cellegiftbehandling (brystkreft, eggstokkreft, testikkelkreft og lymfekreft ).

Fatigue

Et vanlig symptom er trøtthet, utmattelse og slitenhet (fatigue), under kreftbehandling. Hos de fleste vil denne trøttheten gradvis forsvinne etter behandlingen, men ikke alle opplever vedvarende bedring. Vi snakker om kronisk trøtthet hos kreftoverlevere hvis plagene vedvarer i 6 måneder eller mer.

De som rammes vil oppleve energiløshet, og svekket hukommelse og konsentrasjonsevne kan også forekomme samtidig. Kronisk trøtthet kan ha negative effekter på deres sosiale yteevne, daglige funksjoner og arbeidsevne, og trøttheten medfører gjerne betydelig redusert livskvalitet.

cecilie-kiserud
Cecilie E. Kiserud er leder for Nasjonal Kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft.

Våre studier viser at omtrent 25 % av dem som er behandlet for prostata-, lymfe- og testikkelkreft eller kreft i livmorhalsen opplever kronisk trøtthet 2-19 år etter behandling, mens forekomsten er opptil 35 % 2 år etter en brystkreftdiagnose.

Årsakene til kronisk trøtthet er ikke kjent, men tilstander som ofte opptrer samtidig er smerteplager, søvnforstyrrelser, angst og depresjon. De som får kreft i yngre alder og som lever alene, er også mer utsatt.

I utredning av kronisk trøtthet bør man i tillegg til intensiteten også kartlegge både fysiske og psykologiske forhold som kan påvirke trøttheten.
En stor forskningsrapport viste nylig at fysisk aktivitet og psykologiske behandlingsformer kan bedre kronisk trøtthet.

Psykiske seneffekter

De fleste opplever kreftdiagnosen og behandlingen som en stor psykisk belastning. For de fleste er denne belastningen forbigående, men ca. 30 % opplever mer langvarige psykiske plager. Det kan dreie seg om angst, og særlig tilbakefallsangst, knyttet til den opplevde trusselen som ligger i det å ha hatt kreft. Mer langvarig depresjon kan melde seg særlig knyttet til opplevde tap utløst av kreftsykdommen.

Etter cellegiftbehandling er det vanlig å oppleve nedsatt hukommelse, konsentrasjon og planleggingsevne. For de fleste bedrer dette seg i løpet av det første året.

Hvorfor er det viktig å ha en sunn livsstil etter kreft?

Som følge av behandlingen lever en del kreftoverlevere med økt risiko for blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og  beinskjørhet. Generelt vet vi at en sunn livsstil, inkludert fysisk aktivitet, et sunt kosthold, fravær av røyking og moderat bruk av alkohol er viktige faktorer for å redusere risikoen for slike livsstilssykdommer og helseplager, samt sykelighet og dødelighet forbundet med dem.

Tiltak for å bedre livsstil

Personer som har gjennomgått en kreftbehandling bør få informasjon om de gunstige effektene av sunn livsstil, men også om mulige motivasjons- og mestringsstrategier for å bedre livsstilen. Arenaer for dette kan for eksempel være kurs eller rehabiliteringsprogrammer som tilbys til kreftpasienter.

Noen personer trenger ytterligere profesjonell støtte i form av individuell veiledning og oppfølging på ulike livsstilstiltak.

 

Vil du vite mer om seneffekter?

Nasjonal Kompetansetjenste for seneffekter etter kreft.

2 kommentarer om “Livet etter kreftbehandlingen

  1. Tilbaketråkk: Immunterapi er bra, men ingen mirakelkur

  2. Tilbaketråkk: Menn med prostatakreft tilbys lærings- og mestringskurs i pakkeforløpet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s