Tryggere kreftbehandling

Et nytt regionalt elektronisk system for medikamentell kreftbehandling innføres nå for at pasientene skal få bedre, tryggere og mer likeverdig behandling ved alle sykehus i Helse Sør-Øst.

Tekst: Arne Westgaard, overlege Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus og prosjektleder MKB-prosjektet – Medikamentell kreftbehandling, Program Regional klinisk løsning.
Foto: Shutterstock og Program for Regional klinisk løsning.

Medikamentell kreftbehandling redder livet til tusenvis av pasienter i Norge hvert år. I tillegg til tradisjonell cellegift gis både målrettede behandlinger og såkalt immunterapi mot kreft. Men selv om det finnes nasjonale retningslinjer, er det stor variasjon i hvordan kreftpasientene behandles – avhengig av hvor man bor og hvem som yter helsehjelpen.

Inntil nå har sykehusene og sykehusapotekene i regionen hatt manuelle rutiner, i stedet for elektroniske systemer. Vi vet at manuelle rutiner øker risikoen for at det skjer misforståelser og feil i behandlingen.

Med det nye regionale systemet får leger, apotekansatte og sykepleiere et felles støtteverktøy for rekvirering, produksjon og administrering av medisinene, med støtte fra et felles kurbibliotek.

• Les også: Tryggere behandling med kjernejournal og e-resept

Systemet sikrer at legen rekvirerer de riktige legemidlene i riktig dose, til rett tid og med riktig støttebehandling for å forebygge kvalme og andre bivirkninger. Dette vil styrke pasientsikkerheten og sikre kvaliteten ved at alle pasienter får lik og oppdatert behandling. Elektronisk håndtering gir også mulighet for at forskere og sykehusledere kan hente ut rapporter og statistikk om behandling, forbruk og tilgjengelighet.

Arne Westgaard, overlege Kreftklinikken.

Det nye systemet ble tatt i bruk i april 2016 ved Kreftsenteret Ullevål, og fra i vår også ved Sykehuset i Vestfold og ved Sykehuset Østfold. Nå etableres systemet i resten av helseregionen. Det faglige innholdet vedlikeholdes som et regionalt samarbeid og er til enhver tid oppdatert med gjeldende nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling innenfor hver kreftdiagnose.

Kreftbehandling – før og nå

Det mest effektive kommunikasjonsmiddelet kan ofte være å skrive ned noe for hånd på en papirlapp. Jeg begynner ofte foredragene mine med å skrive ned «apotek» på tavla før jeg presenterer meg selv. Forsamlingen lurer nok på hva jeg vil med dette ene ordet på tavla. Så røper jeg at dette er for at jeg etter foredraget skal huske å stikke innom apoteket for å kjøpe fluor munnskyllevann på vei hjem. Jeg trenger ikke et IT-verktøy for å huske på det.

Å skrible ned et ord på en tavle eller en papirlapp – eller på en papirrekvisisjon – kan være en kjapp og god løsning, men er kanskje ikke alltid like trygt.

Til nå har omtrent halvparten av alle doseringer av kreftbehandling vært håndtert (med legenes «kråketær») på en papirrekvisisjon. Undersøkelser har vist at opptil 15 prosent av behandlingene gis med større eller mindre feil i dosering. Disse feilene er ikke alltid like alvorlige, og det er mange flinke fagfolk som fanger opp små unøyaktigheter underveis i kjeden av interaksjoner mellom leger, sykepleiere og farmasøyter, pårørende og pasienter. Det kan være at en pasient blir kvalm som følge av behandlingen, og at det skulle vært gitt kvalmeforebyggende medisiner. Eller det kan være at dosen er litt lavere enn den skulle vært, men at den kanskje likevel har samme effekt.

Heldigvis går det som regel bra, men vi vet også at det i noen tilfeller er blitt gitt feil legemiddel til pasienter med kreft, og at farlige kreftmedisiner produsert for en spesifikk sykdom til en spesifikk pasient, er gitt til feil pasient.

Tryggere kreftbehandling

Det nye systemet heter Chemotherapy Management system og forkortes CMS. Dette er ikke et helt nytt system, men er velprøvet ved 15 andre sykehus i Europa. Men nå videreutvikles dette spesielt for å dekke behandling i en hel helseregion.

Dette systemet støtter «lukket legemiddelsløyfe» for kreftmedisinering, hvilket innebærer at alle steg i behandlingen – rekvirering, planlegging, produksjon, administrering og rapportering/læring – håndteres i det samme systemet, uten manuelle overføringer av data.

For deg som pasient betyr dette at legen har tilgang til et regionalt kurbibliotek som er oppdatert med de siste behandlingsretningslinjene, og at det blir lagt en helhetlig behandlingsplan koordinert med utredning, kontroller og behandling som ellers skal skje i og utenfor sykehuset.

• Les også: Digital kommunikasjon med pasienter

Det betyr også at farmasøyter og sykepleiere kan identifisere legemidler og pasienter med strekkoder slik at legemidler og pasienter ikke forveksles, samt at ledere kan følge med på at de ansatte til enhver tid følger lover og regler og gir behandling i henhold til beste praksis. På sikt vil også systemet være integrert med pasientvennlig informasjon om alle kreftbehandlingene og hvilke forholdsregler du bør ta.

Et slikt regionalt system skal gjøre det tryggere for deg som pasient å motta behandling, og det vil være enklere for legene, sykepleierne og farmasøytene å gi deg riktig behandling.

Vi unngår feiltolking av «kråketær» og manuelle doseberegninger, og det kan på sikt også bli kortere ventetid for deg som pasient når de ulike datasystemene «snakker» bedre sammen.

Til sammen er målet at den medikamentelle kreftbehandlingen i Helse Sør-Øst skal bli tryggere, enklere og raskere.