Når kreft ikke kan helbredes, blir mange pasienter tilbudt livsforlengende behandling. Slik behandling bremser utvikling av kreftsykdommen, men helbreder ikke sykdommen.
Tekst: Marianne Jensen Hjermstad, forsker, Kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB) / Professor, NTNU og Nina Aass, seksjonsleder, Avdeling for kreftbehandling, OUS / Professor, Universitetet i Oslo (UiO).
Foto: Shutterstock, KLB og UiO.
Uavhengig av om kreft kan helbredes eller ikke, vil de aller fleste pasienter ha plagsomme symptomer i kortere eller lengre perioder. Symptomene kan
være en følge av sykdommen, behandlingen eller begge deler.
Tretthet, slapphet og kvalme er vanlige symptomer. Mange kreftpasienter frykter smerter, til tross for at moderne smertebehandling har svært god effekt.
Overlege Marthe forteller hva lindrende behandling er
Lindrende behandling bør starte tidlig
Lindrende behandling, også kalt palliativ behandling, oppfattes av mange som noe som bare er aktuelt mot slutten av livet. Dette er ikke riktig.
Verdens Helseorganisasjon understreker viktigheten av at lindrende behandling med vekt på å lindre symptomer og opprettholde best mulig livskvalitet, bør starte tidlig.
Lindring av plagsomme symptomer gir bedre livskvalitet, bedrer psykisk velvære og gjør det lettere for pasienter å delta i aktiviteter.
Lindrende behandling forutsetter rutinemessig kartlegging av pasientens symptomer, og av hva som er viktig for pasient og pårørende.
Variert behandlingstilbud
Lindrende behandling omfatter mange tiltak. Noen ganger kan cellegift eller strålebehandling gi god lindring ved at svulstvevet «krympes». Andre ganger kan kirurgiske inngrep være til nytte, for eksempel hvis en kreftsvulst hindrer passasjen i tarm eller spiserør.


Det finnes også en rekke medikamenter som lindrer plagsomme symptomer som kvalme, smerter, psykisk ubehag eller nedstemthet. Mest kjent er trolig morfin og morfinliknende medisiner mot smerter.
I tillegg kan lindrende behandling være ernæringstiltak, fysioterapi eller samtaler med erfarne fagfolk om de utfordringene sykdommen medfører. Slike utfordringer kan være av medisinsk, psykologisk, sosial eller eksistensiell art.
Når kreftbehandlingen avsluttes
Når sykdommen ikke lenger kan holdes i sjakk, blir lindrende behandling den viktigste delen av kreftbehandlingen.
Hovedmålet for behandlingen er da å lindre og forebygge symptomer, og opprettholde best mulig livskvalitet for pasient og pårørende så lenge som mulig.
- Les også: Når kreft ikke kan helbredes
De aller fleste norske sykehus har nå etablert egne team (palliative team) som gir lindrende behandling.
I disse teamene samarbeider lege og sykepleiere med andre faggrupper, blant annet fysioterapeut, sosionom og prest, og med personalet på de enkelte avdelingene for at pasient og pårørende skal få den hjelpen de trenger.
Mange sykehus har egne lindrende enheter der pasienter kan bli innlagt for å starte eller justere lindrende behandling.
Lindrende behandling i hjemmet
Når pasienten er hjemme, kan det være behov for oppfølging av helsepersonell fra kommunen. Mange kommuner har et lindrende behandlingstilbud der fastlege, kreftsykepleiere og hjemmesykepleien samarbeider, ofte etter råd fra teamet på sykehuset.
- Les også: Tryggere kreftbehandling
Flere kommuner har ansatt en kreftkoordinator som har ansvar for at dette samarbeidet fungerer, slik at pasientens og familiens behov dekkes. Flere sykehjem har også lindrende enheter. Disse kan være et godt alternativ når det blir for krevende å bo hjemme.
Den vanskelige samtalen
Hvis livsforlengende behandling ikke lenger virker eller fører til store plager, oppstår det ofte tvil og usikkerhet hos pasient og pårørende. Hva skal man velge i en slik situasjon?
Det kan være vanskelig å snakke om fremtiden og å bestemme seg for hva man skal gjøre videre. De palliative teamene har god kompetanse og mye erfaring i å samtale om slike vanskelige valg. Mange pasienter opplever det som nyttig.
Tilbaketråkk: Når kreft ikke kan helbredes
Tilbaketråkk: Ingen beslutning om pasienten uten pasienten
Tilbaketråkk: Pasienten i fremtidens kreftbehandling
Tilbaketråkk: 1 av 5 innlagt på sykehus får akutt forvirringstilstand