Vi står overfor den største utfordringen på det medisinske feltet i vår tid!

Screenshot DN.png

«Om 30 til 40 år kan vi sitte i en verden hvor vi ikke kan behandle sykdommer som vi har kunnet behandle siden 1920-årene. En større del av befolkningen kan dø unge», sa statsminister Erna Solberg i et intervju med Dagens Næringsliv forleden.

Tekst: Fredrik Müller, avdelingsleder, Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus.
Foto: Dagens Næringsliv og Oslo universitetssykehus.

Dette illustrerer alvoret i de bestrebelsene vi nå gjør for å stoppe utbredelsen av multiresistente bakterier. Vi står overfor den største utfordringen på det medisinske feltet i vår tid!

Som vi har vist gjennom flere blogger her på Ekspertsykehuset kreves en innsats på mange felter. Det gjelder alle deler av helsevesenet og veterinærmedisinen i Norge. Det gjelder forskning og utvikling av nye former for antibiotika. Svært viktig er en global satsing der antibiotika brukes kun der det er nødvendig, både til mennesker og dyr. Det er samtidig viktig å minne om at alle som trenger tilgang til antibiotika bør få det.

Norge var tidligere i måneden invitert til å delta på G20-toppmøtet der disse spørsmålene sto på dagsorden. Norge samler dessuten et bredt panel av eksperter og ressurspersoner på antibiotikaresistens i Ålesund i forkant av Nordisk ministerrådsmøte 28-29. juni.

Mer kunnskap – mer forskning

Samordning av forskningen på dette feltet er svært viktig, og her har vi nå kommet et stykke på vei. I 2016 opprettet Oslo universitetssykehus et nytt fokusert forskningsområde innen antibiotikaresistens.

Vi fikk støtte til prosjektet «Turning the tide of antimicrobial resistance» (TTA), og har nå etablert et nettverk av samarbeidspartnere. Like før nyttår ble vi også tildelt midler til et regionalt forskningsnettverk fra Helse Sør-Øst. I tillegg har vi fått tildelt midler fra Universitetet i Oslo (UiO) og fra NordForsk (Nordisk råd) for å styrke nordisk samarbeid.

Det faglige nettverket omfatter forskere ved Oslo universitetssykehus, UiO, Folkehelseinstituttet, Vestre Viken, Akershus universitetssykehus og Sykehuset i Vestfold, i tillegg til nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

Vi har lagt vekt på å trekke inn fagfolk som jobber med relevante forskningsprosjekter og bidra til å samordne disse. Spesielt er vi opptatt av å etablere samarbeid mellom basalforskere, mikrobiologer og klinikere. Vi har ansatt to personer som skal koordinere forskningsvirksomheten og arbeide med forskningsformidling.

Vi ønsker å tilrettelegge

FMMånedensForsker
Fredrik Müller

 

og koordinere arbeid med forskningsbiobanker som er en forutsetning for mange studier. Et annet viktig felt er mer utbredt bruk av helgenomsekvensering, noe som gir informasjon både om resistensgener og andre egenskaper hos mikroorganismene.

Nye antibiotika

Det er en stor utfordring at farmasøytisk industri ikke prioriterer å utvikle nye antibiotika. Det ligger ikke nok penger i det i forhold til inntjening på andre typer medikamenter. Vi må derfor støtte initiativer der det offentlige og industrien samarbeider om utvikling av nye antibiotika, slik at vi får et større spekter å spille på. Her er det svært positivt at Norge er aktivt med på de arenaer det disse spørsmålene blir drøftet. I tillegg er det viktig at vi benytter de antibiotika vi har på best mulig måte.

En global utfordring

Det er likevel ikke i Norge den største innsatsen må gjøres. Antibiotikaresistens kjenner ingen grenser, og der ligger den store utfordringen. For eksempel er multiresistent tuberkulose på fremmarsj i India, Filippinene, Sør-Afrika og Russland. I Russland kan snart en tredjedel av alle som smittes med tuberkulose være infisert med multiresistente tuberkulosebakterier. Dette er særlig bekymringsfylt for pasienter som også er HIV-smittet.  For Norges del betyr det også at vi må være spesielt årvåkne når vi har et så alvorlig resistensproblem i et av våre naboland.

TTA ønsker å anlegge et «One Health» perspektiv i vårt arbeid. Det innebærer at man ser bruk av antibiotika til mennesker, dyr og annen bruk, f eks i landbruket, i sammenheng. Det er derfor viktig for oss å bygge allianse med veterinærmedisin. Det er en stor utfordring at mange land fortsatt bruker antibiotika som et vekstfremmende tilskudd i dyrefor.

For eksempel brukte Kina i 2012 ca 38 000 tonn antibiotika som fortilskudd, og dette forventes å stige betydelig de kommende år.

Et annet globalt aspekt er knyttet til produksjonen av antibiotika. Hvis ikke den skjer på en bærekraftig måte, kan utslipp fra fabrikker i India og Kina paradoksalt nok føre til at det oppstår resistente bakterier i nærmiljøet. Det er påvist at det i nærheten av indiske fabrikker er utslippsvann som inneholder terapeutiske doser med antibiotika.

Vi kan gå foran ved å stille krav til at antibiotika vi kjøper blir produsert på en bærekraftig måte, og her kan nok et initiativ fra for eksempel de nordiske landenes legemiddel- og helsemyndigheter være et viktig første skritt.

Mer om temaet:
Les mer om multiresistent tuberkulose i The Lancet
Süddeutsche Zeitung om utslipp fra legemiddelindustrien i India
Om bruk av antibiotika i kinesisk svin- og kyllingproduksjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s