Resistent tuberkulose på vei inn i landet

Tuberkulose er en av verdens ti mest dødelige sykdommer. Sykdommen er forårsaket av tuberkulosebakterien og sprer seg via luft- og dråpesmitte. Hvert år blir en halv million mennesker syke av multiresistente tuberkulosebakterier. Da vil ikke vanlige tuberkulosemedisiner fungere. Disse bakteriene finner også veien til Norge.

Tekst: Tone Tønjum, professor og overlege, Avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, nestleder TTA-nettverket, og Anne Margarita Dyrhol-Riise, overlege og professor, Avdeling for infeksjonsmedisin, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
Foto: Universitetet i Oslo og Shutterstock.

2 millioner døde i fjor

Tuberkulose (TB) er en dødelig sykdom forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis som smitter via luft- og dråpesmitte.

Sykdommen kan affisere både lunger og andre organer og de vanligste symptomene er vedvarende hoste, feber, vekttap, smerter i brystet og pustevansker.

Mycobacterium tuberculosis er årsaken til tuberkulose.

I 2016 ble mer enn 10 millioner mennesker smittet av tuberkulosebakterien og nesten 2 millioner døde på verdensbasis. Mer enn 95 % av dødsfallene skjer i lav- og middelinnkomstland. Dessuten er TB en av hovedårsakene til dødsfall blant HIV-syke.

Hvert tredje menneske i verden er smittet av sovende TB bakterier, men sykdommen utvikler seg først når immunforsvaret blir svekket, for eksempel ved HIV-infeksjon eller alderdom.

Pasienter med tuberkulose venter på behandling.

Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer mellom ni og ti millioner nye tilfeller med TB sykdom og 1,5 millioner døde årlig. Utviklingsland bærer den største byrden med 95 prosent av alle tilfeller og 99 prosent av alle dødsfall, og Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara er spesielt hardt rammet.

Resistens og giftig behandling

Vanlig TB kan enkelt behandles med såkalte førstelinje-antibiotika, vanligvis i 6 måneder, men hvis medisinene ikke tas på riktig måte kan bakterien utvikle seg til å bli multiresistent (MDR-TB). Det betyr at bakterien er blitt motstandsdyktig mot to av de fire beste førstelinjeantibiotika som vi bruker (rifampicin og isoniazid), og at medisinene derfor ikke lenger virker på sykdommen.

Hvert år rammes ca en halv million mennesker av MDR-TB, noe som utgjør ca fem prosent av alle TB tilfeller og hvor hovedbyrden finnes i India, Kina og tidligere Sovjetunionen.

Anne Margarita Dyrhol-Riise, overlege og professor.

Tone Tjønum

I Norge er MDR-TB likevel sjelden med noen få pasienter i året, noe som de siste 10 årene har utgjort 2% av de 300-400 årlige TB tilfellene. Disse pasientene kommer i hovedsak fra landene på Afrikas Horn og tidligere Sovjet-stater og er smittet i sine hjemland. Smittede personer kommer til Norge ved migrasjon og reising.

• Les også: Bakterier stoppes ikke i passkontrollen

MDR-TB behandles med andrelinjemedisiner, men behandlingen tar mye lenger tid, har alvorlige bivirkninger, og er 475 ganger dyrere enn behandling med førstelinjemedisiner.

Når andrelinjemedisiner ikke tas på riktig måte, kan TB også bli motstandsdyktig mot disse medisinene. Da kalles den ekstrem-resistent TB (XDR-TB), som er ytterst vanskelig å behandle. Ti prosent av dem som i dag smittes av MDR-TB, smittes av den ekstremresistente varianten.

På WHO-listen over verdens tolv farligste bakterier, er normal tuberkulose nummer én. Da kan man selv tenke seg hvor skummel den multiresistente er!

Idag regner WHO med at mindre enn en tredjedel av verdens estimerte MDR-TB pasienter blir diagnostisert. Mange pasienter, spesielt i sørlige Afrika, har også samtidig HIV-infeksjon, noe som gjør diagnosen spesielt vanskelig. Muligheten for å få stilt riktig diagnose er i mange U-land begrenset, og det tar lang tid å få svar. Derfor dør mange pasienter mens de venter på prøvesvar og riktig behandling.

Selv for dem som diagnostiseres og behandles, er sykdommen farlig og svært ubehagelig. Behandlingen er alltid opp mot et år.

I noen tilfeller må pasienter behandles i  hele to år med  20 tabletter hver eneste dag.

De første åtte månedene må de i tillegg hver dag få smertefulle injeksjoner med MDR-TB-medisin som gjør det vanskelig å sitte eller ligge.

Bivirkningene kan være grusomme: smerter, kvalme, utslett, psykoser og døvhet. For de fleste MDR-TB-pasienter endrer livet seg dramatisk, og mange klarer ikke lenger å jobbe, gå på skole, eller ta seg av sine kjære.

For mange pasienter er det derfor svært vanskelig å fullføre behandlingen. Når behandlingen ikke blir fullført, øker risikoen for at TB skal bli ekstremresistent og smitte flere i den formen.

Kun en av fem mottar behandling

De siste tallene fra WHO viser at kun en av fem MDR-TB pasienter mottar riktig behandling. Mangel på riktig behandling fører til økt spredning av MDR-TB fra person til person.

Globalt er helbredelsesraten derfor bare rundt 50% for MDR-TB og 30-40% for XDR-TB, hovedsakelig ved at pasienten dør av sykdommen eller uteblir fra oppfølgingen på grunn av bivirkningene eller prisen på medikamentene.

I Norge var helbredelsesraten 66% blant de 68 pasienter som ble meldt 1995–2012 (kilde MSIS, Folkehelseinstituttet).

Ikke tilgjengelig

Nye og bedre MDR-TB medisiner fortsetter å være utilgjengelige for de fleste pasienter. Over to år etter at de ble introdusert, er de nyeste medisinene (bedaquiline og delamanid) fortsatt utilgjengelig for rutinebruk i mange land.

Pasienter går glipp av ny og lovende behandling fordi industri og helsevesen ikke får opp farten og får registrert de medisinene som finnes. Det faktum at det heller ikke jobbes nok for å utvikle medisiner som gir et kortere, mer effektivt og pasientvennlig behandlingsforløp, er et direkte svik innen medisinsk forskning og innovasjon.

Det som virkelig trengs, er en helt ny kombinasjonsbehandling for MDR/XDR-TB som gir pasientene kortere behandlingsløp og færre bivirkninger.

Uvøren antibiotikabruk gir multiresistens

MDR-TB herjer ute i verden – særlig hos våre naboer i Øst-Europa. Vår skjødesløse bruk av antibiotika har gjort den livsfarlige lungebetennelsen vanskelig å bekjempe. Det er en menneskeskapt katastrofe som er et resultat av årelang neglisjering og langsom respons i helsevesenet.

• Les også: En varslet katastrofe

Lys i tunnelen

Akkurat nå er MDR-TB en stor trussel. Men heldigvis arbeides det med å utvikle bedre behandling. For eksempel prøver forskere å utvikle gode vaksiner som nå er i klinisk utprøving. Det finnes allerede en BCG vaksine som er utviklet mot vanlig TB – men i prinsippet bør den også virke mot MDR-TB, men bortsett fra hos barn gir den ikke god nok beskyttelse.

• Les også: 5 alternativer til antibiotika

WHO har også godkjent en kortere behandling på mellom 9-12 måneder, det gjør det enklere å behandle pasienter i lav- og middelinnkomstland der situasjonen er verst. For å redusere risikoen for spredning, har Verdens helseorganisasjon også godkjent en raskere og mer effektiv diagnostisering av TB smitte. Planen til WHO er at TB epidemien skal være stoppet i 2030.

Leger uten grenser fremholder 5 fatale mangler i tuberkuloseresponsen globalt:

• Dårlig tilgang til testing av medisinresistens
• Et økende antall mennesker diagnostisert med multiresistent tuberkulose (MDR-TB) får ikke behandling
• Fortsatt bruk av utdaterte og dyre behandlingsformer
• Begrenset tilgang til til nye, lovende medisiner
• Enorm mangel på finansiering

Referanser

1. Verdens helseorganisasjons nettside
2. Tuberkuloseveilederen
3. Leger uten grenser
4. Jensenius M, Winje BA, Blomberg B, Mengshoel AT, Lippe Bv, Hannula R, Bruun JN, Knudsen PK, Rønning JO, Heldal E, Dyrhol-Riise AM. Multidrug-resistant tuberculosis in Norway: a nationwide study, 1995-2014. Int J Tuberc Lung Dis. 2016 Jun;20(6):786-92. doi: 10.5588/ijtld.15.0895.