Bakterier stoppes ikke i passkontrollen

Passkontroll

Heldigvis for nordmenn er det mindre antibiotikaresistens i Norge enn i de fleste andre land. Men nordmenn reiser mye, og enkelte kommer hjem med antibiotikaresistente bakterier som uønskede blindpassasjerer på kroppen.

Tekst: Silje Bakken Jørgensen og Anita Blomfeldt, TTA-nettverket Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus.
Foto: TTA-nettverket og Shutterstock.

Mennesket trenger mikrobene

Mennesket er et helt økosystem av mikrober. Virus, sopp og bakterier bærer vi med oss i tarmen eller på hud og slimhinner. Disse små vennene trenger vi blant annet for å få fordøyd maten og få tatt opp nyttige næringsstoffer, men også for å holde sykdomsfremkallende mikrober unna.

Mikrobene som er til stede hele tiden, uten å gjøre oss syke, kaller vi normalflora. Deler av denne normalfloraen skiftes ut innimellom, ved at noen bakterier forlater oss, mens andre kommer til.

Én verden – én helse

Mange av oss har nok vært på reise og opplevd at magen kan komme litt i ulage. Dette kan blant annet skyldes at vi får i oss nye og ukjente bakterier. I flere land i Asia har man tatt prøver fra friske mennesker, mat og vann, og vist at antibiotikaresistente bakterier forekommer mye hyppigere der enn i Norge.

 

Viktige grunner til dette kan være at det brukes mer antibiotika til husdyr, at antibiotika til mennesker selges uten resept, og at sanitærforholdene ikke holder samme standard som hos oss. I tillegg kan det være problemer med at antibiotika slippes ut i miljøet fra fabrikker som produserer legemidler, eller også fra fabrikker som tar imot gamle legemidler for destruksjon, men som ikke gjør det på en forsvarlig måte.

Denne type problemstilling har fått det internasjonale samfunnet til å innse at antibiotikaresistens må betraktes gjennom det FN har kalt «én helse-perspektivet», «the One Health perspective».  En erkjennelse av at vi har én verden og én helse, fordi helsen til mennesker, dyr og miljø henger nøye sammen.

Normalfloraen endres over tid

Hvorvidt bakteriene vi får i oss på reise slår seg ned og blir en fast del av vår normalflora, kan avhenge både av faktorer hos bakterien selv, og faktorer hos det enkelte mennesket.

Vi vet for eksempel at nyfødte barn, som er sterile fram til fødselen, raskt blir kolonisert av nye bakterier så fort de er ute av livmoren, mens voksne personer har bakterier som er godt tilpasset den de bor hos, og som dermed ikke så lett lar seg utkonkurrere av nye bakterier vi møter på vår vei.

Som et annet eksempel kan nevnes at sammensetningen av sopparter (Candida) som er en del av normalfloraen, ofte er annerledes hos eldre enn hos yngre voksne og barn, uten at vi vet så mye om hvorfor noen arter trives hos de eldre og andre hos de yngre.

Forsker på import av antibiotikaresistens

Oslo universitetssykehus har bevilget penger til dannelsen av et nettverk som driver antibiotikaforskning langs flere akser (TTA-nettverket). I et tidligere blogginnlegg skrev vi litt om importsmitte av antibiotikaresistente tarmbakterier. Men hit til landet importeres også antibiotikaresistente hudbakterier, som gule stafylokokker.

Gule stafylokokker er vanlige hudbakterier som er til stede i nesen eller halsen hos 30 % av oss. Vanligvis gir de ingen plager, men noen ganger fører de til byller og sår. I verste fall kan de gi blodforgiftning og skjelett-infeksjoner.

MRSA er antibiotikaresistente gule stafylokokker. I Norge er det heldigvis ofte slik at selv MRSA-bakteriene ikke er resistente mot all antibiotika, bare mot noen.

I 2014 hadde vi mange tilfeller i Norge med MRSA-infeksjon der bakteriene var enda mer resistente enn det som er vanlig ved MRSA. Pasientene hadde smertefulle byller, og infeksjonen skyldtes en egen MRSA-stamme som også var beskrevet av forskere i andre land. Denne spesielle stammen hadde fått navnet «the Bengal Bay clone», fordi den først var beskrevet i landene rundt Bengalbukta sør-øst i Asia.

Bengalbukta

Blomfeldt et al: Bengal Bay clone ST772-MRSA-V outbreak: conserved clone causes investigation Challenges.

Ved å benytte opplysninger fra MSIS-registeret, der alle tilfeller av MRSA-smitte registreres, sammen med avanserte laboratorieanalyser, kunne vi sannsynliggjøre at det har vært mange små utbrudd av Bengal Bay-klonen i Norge, men at det tilsynelatende ikke er noen sammenheng mellom disse.

Det har vært et par sykehusutbrudd, men de fleste smittetilfellene har oppstått utenfor helsetjenesten. Det ser ut til at denne bakteriestammen importeres hit fra utlandet stadig oftere. Det er bekymringsfullt, ettersom denne MRSA-varianten gir mer sykdom enn annen MRSA, samtidig som den også er resistent mot svært mange typer antibiotika.

Hvordan forebygge smitte på reise?

Smitte på reise forebygges på samme måte som hjemme. Det viktigste tiltaket er god håndhygiene.

MRSA smitter helst gjennom direkte hudkontakt. Antibiotikaresistente tarmbakterier kan du få i deg via mat og vann, eller indirekte via forurensede hender.

  • Smitte via hender kan forebygges med god håndvask. Særlig viktig etter toalettbesøk og før tilberedning eller inntak av mat, og etter kontakt med dyr. Hånddesinfeksjonssprit kan benyttes hvis vann og såpe ikke er tilgjengelig.
  • Det er trygt å spise kokt eller stekt mat som fortsatt er varm, og frukt og grønnsaker som du skreller selv.
  • Drikk helst fra flasker du selv åpner, eller nykokt, varm te eller kaffe.
  • Dekk til alle sår og rifter i huden.
  • Unngå å dele barberhøvel og håndkle med andre.

Folkehelseinstituttet gir også gode råd om hvordan du kan forebygge flere typer infeksjoner på reise.

TTA-nettverket

TTA – «Turning the Tide of Antimicrobial resistance» er et nasjonalt og internasjonalt forskningsnettverk som ledes av OUS.

TTA logo

Nettverket arbeider mot antibiotikaresistens ved å forske, overvåke, finne ny diagnostikk og nye former for behandling. Sentralt i TTAs arbeid er nettverksbygging og kunnskapsdeling.

TTA er dannet av sterke forskningsmiljøer ved OUS med kompetanse innen mikrobiologi, infeksjonsmedisin og andre kliniske spesialiteter samt basal molekylærbiologi i samarbeid med forskere ved Diakonhjemmet sykehus, Akershus universitetssykehus, Vestre Viken, Sykehuset i Vestfold, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens, Universitetet i Tromsø og internasjonale samarbeidspartnere.

4 kommentarer om “Bakterier stoppes ikke i passkontrollen

  1. Tilbaketråkk: Unngå unødvendig antibiotika til ”minsten”

  2. Tilbaketråkk: Livsfarlig lungebetennelse på vei til Norge

  3. Tilbaketråkk: Resistent tuberkulose på vei inn i landet

  4. Tilbaketråkk: Vi står overfor den største utfordringen på det medisinske feltet i vår tid!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s