Kan man bli smittet av antibiotikaresistente bakterier når man bader?

E.coli bakterier spres via mennesker, dyr, mat og vann. Mulige smitteveier kartlegges for å bekjempe spredning av antibiotikaresistente mikrober mellom mennesker og miljø.

Tekst og foto: Silje bakken Jørgensen, spesialist i mikrobiologi, TTA-nettverket ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus.

Analyserer vann fra strender og badeplasser

Nå jobber forskerne med å analysere bakterier fra badeplasser i Oslo og Akershus for å sammenligne disse med bakterier fra urinveisinfeksjoner og avløpsvann.

Forurensning av vannet kan skje på flere måter, for eksempel kan bakterier fra

Silje Bakken Jørgensen, spesialist i mikrobiologi, TTA-nettverket.

husdyrgjødsel vaskes ut i elver og bekker og ende opp i sjøen. Det er derfor viktig at vi reduserer antibiotikabruken både hos dyr og mennesker, for å unngå resistensutvikling hos bakterier som kan spres videre til flere arter.

Bruker moderne laboratoriemetoder

Ved å bruke moderne molekylærbiologiske metoder kan vi sammenligne hele bakteriegenomet hos E. coli fra ulike kilder. På den måten kan vi sammenligne bakteriene fra flere mennesker i en husstand, eller sammenligne bakterier fra urinveisinfeksjoner med bakterier vi har funnet på badeplasser rundt om i Oslo og Akershus.

• Les også: Brilliante bakterier

400 pasienter har bidratt

Forskningsprosjektet ESCAPE er tilknyttet TTA-nettverket ved OUS og studerer blant annet spredningen av antibiotikaresistente E. coli bakterier mellom mennesker og miljø.

Over 400 pasienter fra Oslo og Akershus har bidratt til prosjektet og så langt har vi  publisert fem artikler og flere er på trappene. 

Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst RHF og har pågått siden 2009 under ledelse av mikrobiolog og professor Pål Jenum fra Vestre Viken HF. Han samarbeider med professor Arnfinn Sundsfjord fra Universitetssykehuset Nord-Norge, Arne Søraas fra Vestre Viken HF, samt Truls Leegaard og Silje Bakken Jørgensen fra Akershus universitetssykehus.

• Les også: Unngå unødvendig antibiotika til ”minsten”

Hva har man funnet ut hittil?

1. Det er vist at nordmenn som reiser til Asia og pådrar seg en tarminfeksjon har 56 % sannsynlighet for å ha med seg resistente tarmbakterier når de kommer hjem (1).
2. Det er også vist at pasienter med urinveisinfeksjon har større sannsynlighet for å være smittet av en antibiotikaresistent mikrobe hvis de har reist utenlands, har fått antibiotika, eller har diabetes. Litt overraskende viser denne studien også at bading i ferskvann i løpet av det siste året er en uavhengig risikofaktor for at bakterien er antibiotikaresistent hvis du får infeksjon (2).
3. Den tredje artikkelen handler om hvor godt antibiotika av typen mecillinam virker mot resistente mikrober (3).
4. I den fjerde har man undersøkt om pasienter som har hatt urinveisinfeksjon med resistente E. coli bakterier, også er bærere av disse bakteriene i munnhulen . Det var de heldigvis ikke (4).
5. Nå nylig er det også vist at noen grupper av resistente E. coli bakterier blir i tarmen i årevis, mens andre undergrupper forsvinner raskt (5). Pasienter som har hatt infeksjon med bakterier av den første typen bør antakelig få annen antibiotika enn de andre, hvis de får en ny infeksjon. Det kan også være nødvendig å isolere dem under sykehusinnleggelse, for at ikke bakteriene skal spre seg videre til flere.

Bildetekst: E. coli bakterier (rosa) og andre typer tarmbakterier (blå) dyrket fram fra en vannprøve tatt på Vippetangen.

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Ved å få bedre forståelse av spredningsveiene kan vi finne de mest effektive tiltakene for å forebygge videre spredning av antibiotikaresistens.

• Les også:Leger uten våpen

Forskere i Nederland, der det akkurat som i Norge brukes lite antibiotika til mennesker, har funnet resistente bakterier i badevann flere steder (6). I en av våre artikler har vi vist at pasienter med urinveisinfeksjon har høyere risiko for å være infisert med antibiotikaresistente bakterier hvis de har badet i ferskvann.

Det fins en mulighet for å få i seg antibiotikaresistente bakterier når man bader, men det skal mye til at bakterien gir sykdom. 

Dessverre kan resistensgener også spres mellom ulike typer av bakterier, og til slutt havne hos bakterier som faktisk gir sykdom. Det må vi forsøke å forhindre.

TTA-nettverket

TTA – «Turning the Tide of Antimicrobial resistance» er et nasjonalt og internasjonalt forskningsnettverk som ledes av OUS.

Nettverket arbeider mot antibiotikaresistens ved å forske, overvåke, finne ny diagnostikk og nye former for behandling. Sentralt i TTAs arbeid er nettverksbygging og kunnskapsdeling.

TTA er dannet av sterke forskningsmiljøer ved OUS med kompetanse innen mikrobiologi, infeksjonsmedisin og andre kliniske spesialiteter samt basal molekylærbiologi i samarbeid med forskere ved Diakonhjemmet sykehus, Akershus universitetssykehus, Vestre Viken, Sykehuset i Vestfold, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens, Universitetet i Tromsø og internasjonale samarbeidspartnere.