Fra cellegift til transplantasjon

dueland_i-gang2

Siden 2006 har en forskningsgruppe forsket på et nytt behandlingstilbud til pasienter med tykk- og endetarmskreft med spredning til kun lever, en pasientgruppe som vanligvis har dystre framtidsutsikter. De får transplantert inn en ny lever. Med denne metoden har overlevelsen vært dramatisk forbedret og forskningen har skapt stor internasjonal interesse.

Tekst og foto: Margrethe Falch, Stab Kommunikasjon, Oslo universitetssykehus.

–  Til nå har vi gitt ca 40 pasienter en ny lever. Vår første studie SECA I gikk fra 2006-2012. I denne studien fikk 23 pasienter fra hele landet transplantert nytt organ. Studien viser svært gode resultater ikke bare i forhold til overlevelse men også for pasientenes livskvalitet og i tillegg forventer vi en stor helseøkonomisk gevinst knyttet til metoden, innleder Svein Dueland, leder for forskningsgruppen Eksperimentell transplantasjon ved Oslo universitetssykehus.

Den første pasienten som ble transplantert (november 2006) levde nesten åtte år etter transplantasjon. Uten transplantasjon hadde han en forventet levetid på kun 3-6 måneder. Mens en annen pasient som ble transplantert samtidig nå har passert ti års overlevelse. Pasientene blir fulgt opp hele veien og Dueland er svært optimistisk fordi alternativet for pasientene hadde vært noe helt annet.

– Våre resultater av transplanterte pasienter viser mye høyere 5 års overlevelse enn det som tidligere er vist hos denne pasientgruppen uten transplantasjon. Studien viste at 56 % hadde en 5 års overlevelse i motsetning til under 10 % når vi sammenlignet med de pasientene som fikk ordinær behandling (cellegift).  Og nå er vi gang med nye studier for å finne flere alternativer for nettopp denne pasientgruppen, fortsetter en engasjert Dueland.

Fire avgjørende faktorer

I den første studien avdekket forskergruppen fire faktorer som var avgjørende for et godt resultat for pasientene. Størrelsen på kreftspredningen i leveren, tid fra kreftdiagnosen ble stilt, en forhøyet verdi av proteinet CEA, der de med høyest verdi har dårligere prognose, og til slutt i hvilken grad pasientene hadde effekt fra tidligere cellegiftbehandling. Dette blir nå tatt hensyn til i den nye studien, SECA II, som startet i 2012. 15 pasienter er til nå inkludert i denne studien.

– Foreløpig viser denne studien en 5 års overlevelse på hele 75 %. Selv om den nye studien fortsatt pågår og skal inkludere omtrent 10 pasienter til håper jeg  at dette tallet vil kunne holde seg, tilføyer han.

– Hvis SECA II studien kan vise så høy overlevelse betyr det at nytten av behandlingen for denne pasientgruppen er like god som for andre grupper som tilbys levertransplantasjon som rutinebehandling. Kan vi vise 5 års overlevelse på 75%  i SECA II, bør denne pasientgruppen også internasjonalt vurderes for transplantasjon på lik linje med andre pasientgrupper.

dueland_pa-kontor
Svein Dueland, gruppeleder for Eksperimentell transplantasjon for kreft, Utprøvende enhet, avdeling for kreftbehandling, OUS.

Går ikke ut over andre pasienter som trenger levertransplantasjon

– Norge er i en situasjon der vi har klart å dekke behovet hos de som trenger en lever. Vår studie har ikke har gått ut over noen andre pasientgrupper.  Alternativet ville vært å sende  disse organene ut av landet.

I motsetning til de fleste andre land har Norge en relativ god tilgang på donorlever.  Pasientgruppen med spredning til lever fra tykk- eller endetarmskreft kommer ikke i betraktning for transplantasjon andre steder enn i Norge fordi organene må brukes til andre pasientgrupper.

Internasjonalt fokus

Både forskere i Frankrike og Canada har startet lignende studier. Svein Dueland er usikker på hvor langt disse har kommet i sine arbeider.

– Imidlertid vet jeg at studien som pågår i Canada bruker lever fra levende donor, noe vi ikke har gjort i Norge. Også i Østen er det vanlige å bruke levende donor da det nesten ikke finnes avdøde leverdonorer der. De tar da kun en del av leveren, og begge steder rapporterer om gode resultater ved bruk av denne metoden.

Leverorganer ingen andre tilbys brukes i en tredje studie

– Ettersom vi i SECA II har snevret inn gruppen, men samtidig ser at det er flere som kunne hatt nytte av transplantasjon har vi igangsatt en tredje studie, SECA III, hos denne pasientgruppen. Her vil vi bruke organer som ellers ikke brukes rutinemessig, forteller Dueland.

Organene som brukes i SECA III studien kommer fra donor som for eksempel har vært behandlet for kreftsykdom eller hepatitt, donor med høyere alder og lignende. SECA III som er en randomisert studie skal en undersøke om det er trygt å bruke slike organer og samtidig sammenligne overlevelsen hos transplanterte pasienter mot de pasientene som mottar vanlig cellegiftbehandling.

Hvor lett er det å rekruttere pasienter til denne eksperimentelle studien?

– Jeg vil tro det er lett fordi det her er muligheten for noen å få transplantasjon. Alternativet er at ingen får det. Ingen taper på å delta i studiene med mindre det går galt med organet – og det kan vi ikke utelukke men vi anser det som lite sannsynlig. Det trengs derfor ikke mange pasienter for å vise klare forskjeller i overlevelsen, bekrefter Dueland.

Transplantasjon som fast behandlingsalternativ

I tillegg til SECA-studiene har forskningsgruppen igangsatt RAPID-studien.
I denne studien får pasienten bare en liten del av en donorlever. Donorleveren er for liten til at pasienten kan overleve på den alene. Pasienten beholder derfor en del av sin egen lever til donorleveren har vokst og blitt stor nok til at pasienten kan overleve uten å få en leversvikt. Så fjernes resterende del av pasienten egen lever hvor det er kreftsykdom.

– Dersom vi lykkes med denne studien kan transplantasjon som behandlingsalternativ breddes ut. Det kan da bli aktuelt å bruke levende givere som gir en svært liten del av sin lever. Risikoen for giver ved en slik operasjon anses som veldig liten, forteller han.

Dueland mener at forskningen deres leverer en komplett pakke. De publiserer resultater ikke bare på overlevelse, men også på bivirkninger, livskvalitet og helseøkonomi.

– Hvis alt dette går i favør av transplantasjon så er det klart at dette er en fornuftig bruk av tid og penger, hevder Dueland.

Hvordan er det for pasientene å delta i en slik studie og hvilken informasjon får de underveis?

– Å delta i slike studier kan for pasientene være opp- og nedturer. Noen pasienter som er godkjent for transplantasjon må dessverre våkne opp uten nytt organ da det under operasjonen har blitt funnet spredning, mens andre opplever tilbakefall etter operasjon. Andre får ikke tilbud etter en lang vurdering. Men jeg har ikke vært borti en pasient som ikke ønsker å delta i studiene. Informasjonen legges frem nøkternt og saklig. Dette er ikke noe som skal overselges, men jeg er ikke i tvil om hvilket behandlingsalternativ jeg anbefaler for disse pasientene fordi vi har fått så gode resultater, sier han.

Transplantasjon er ikke for alle

Nytten av transplantasjon vil variere fra pasient til pasient og det er derfor forskergruppen nå prøver å stramme inn kriteriene for deltakelse for å finne de som kan ha best nytte av den. Det er dessverre slik at det ikke finnes lever til alle og da må en selektering foretas. Kreft er ikke kreft. Alle kreftformer har ulike prognoser og bør behandles forskjellig.

– Men det er jo slik man finner ut av hvem det kan passe for og ikke, ved å ta for seg en gruppe av gangen og selektere innenfor hver gruppe. Jeg tror det er viktig i en forskningsstudie å være snever i starten. Er man for bred vil man ofte få dårlige resultater og da blir det lagt bort. Så får man heller utvide etter hvert slik vi har gjort i våre studier. Vi fant noe i den første studien og snevrer nå inn enda mer for å kunne vise enda bedre resultater. Samtidig prøver vi å utvide pasientgruppen ved hjelp av organer som ellers ikke vil bli brukt og ved hjelp av andre teknikker som å dele lever slik at andre utenfor SECA II studien også får tilbud, sier Dueland.

Dueland avslutter med å fortelle at de har mange prosjekter foran seg og han er svært entusiastisk med tanke på fremtiden for en rekke pasienter. I de pågående studiene er det utelukkende pasienter med spredning fra tykk- og endetarmskreft som kan inkluderes. Pasienter med andre diagnoser er det ikke aktuelt å behandle i de pågående studiene.

På Universitetet i Oslo sine hjemmesider kan du lese mer om forskergruppen.

3 kommentarer om “Fra cellegift til transplantasjon

  1. Tilbaketråkk: Hva skjer i en kreftsvulst?

  2. Tove Mette Hagen

    Er det mulig å bli en del av studiet om man har Hepatitt B med høye viriustall ?.Har hat det siden 2011.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s