Tryggere pasientbehandling med e-resept og kjernejournal

Innføringen av e-resept og kjernejournal ved Oslo universitetssykehus (OUS) har vært vellykket. Sykehuset tok i bruk løsningen i september i fjor og i løpet av november hadde alle avdelinger fått tilgang. Løsningene legger til rette for bedre og tryggere pasientbehandling gjennom enklere tilgang til kritisk informasjon.

Tekst og foto: Kommunikasjonsteamet i program for Regional klinisk løsning, Helse Sør-Øst.

Alle helseforetak i Helse Sør-Øst har tatt i bruk e-resept og frem til sommeren vil de resterende fire helseforetakene, Vestre Viken, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset i Østfold og Sykehuset i Telemark, også ta  det i bruk. Prosjektet ved OUS ble avviklet ved nyttår etter vellykket implementering.

– Innføringen av e-resept og kjernejournal har vært et viktig steg for å gi en enda tryggere pasientbehandling. Den legger til rette for at helsepersonell, særlig leger i klinikken, sykepleiere og jordmødre, får enkel tilgang til kritisk og relevant informasjon om pasienten, forteller prosjektleder, Erling Wold.- Sammen gir løsningene en rekke gevinster, og vil kunne gi store fordeler ved utbredt bruk.

Enklere tilgang til kritisk informasjon

Gjennom e-resept kan helsepersonell blant annet bidra til tryggere legemiddelbruk, unngå dobbeltforskrivning og uheldige interaksjoner. Det vil også være svært vanskelig å forfalske resepter når de sendes elektronisk og det vil være enklere å få full oversikt over legemiddelbruk. I tillegg sparer man tid fordi søknadsprosesser forenkles.

Kjernejournal er en samling av utvalgt helseinformasjon som kan være kritisk i akuttmedisinske situasjoner. Dette gjelder for eksempel informasjon om alvorlige allergier, implantater eller sykdommer. Kjernejournalen skal sørge for at viktig informasjon ved medisinske vurderinger, beslutninger og behandlinger (inkludert det å avstå fra behandling) alltid er tilgjengelig for alt behandlende helsepersonell uansett hvor i landet pasienten befinner seg.

Kjernejournalen inneholder også mye informasjon fra e-resept, da medikamentell informasjon også kan være viktig i en akutt situasjon. Den inneholder  i tillegg opplysninger som ikke nødvendigvis er viktige i en akuttsituasjon, men som kan utvikle seg til en akuttsituasjon dersom de ikke tas hensyn til. Dette kan være enkle ting som for eksempel implantater i kroppen, som gjør at en MR ikke kan utføres.

– Siden det primært kun er leger, inkludert fastleger, som kan registrere kritisk informasjon i kjernejournalen vil denne aldri bli bedre enn det vi leger sørger for. Alle som sitter med informasjon om pasientene som kan være viktige å kjenne til i en akuttmedisinsk situasjon, plikter å registrere denne i kjernejournalen. Det er kun slik vi kan få et felles trygt og godt arbeidsverktøy når den enkelte innbygger har behov for akutt helsehjelp, sier Lars-Petter Granan, konstituert overlege ved Avdeling for smertebehandling ved OUS og fagansvarlig i prosjektet.

Gode erfaringer fra klinikken

Lege i Klinikk Psykisk helse og avhengighet ved OUS, Suleman Akram, har god erfaring med bruk av kjernejournal og benytter seg ofte av oppslagene.

– Da jeg jobbet i Helse Vest ble jeg godt kjent med bruk av kjernejournal. Der benyttet vi den hyppig og jeg savnet løsningen da jeg begynte på OUS. Nå har vi endelig fått den her også, forteller han. – Kjernejournalen gir et godt oversiktsbilde  som kan være viktig i pasientbehandlingen, for eksempel faktorer vi må ta hensyn til, hvem som har utført behandling pasienten har mottatt tidligere.

Akram er en av de legene med flest oppslag i kjernejournalen. Han benytter seg dermed ofte av de fordelene e-resept og kjernejournal gir. I sin kliniske hverdag legger han i liten grad inn informasjon i løsningen selv, men er helt avhengig av å kunne hente ut relevant og nødvendig informasjon.

– Jeg synes alle verktøy som kan lette arbeidshverdagen er interessant. Hvilke behov og hvordan man benytter seg av løsningene varierer selvsagt i forhold til hver enkeltes kliniske hverdag. Jeg vil oppfordre alle som har mulighet til å benytte seg av løsningene. Slik sikrer vi helhetlig bruk og at viktig informasjon er tilgjengelig for å forenkle vår hverdag. Spesielt i mottaksprosessen, avslutter han.

Det ferske direktoratet for e-Helse vant årets Bedre stat-pris for prosjektet nasjonal kjernejournal