Pasientenes digitale sykehus

I 2021 deltar pasientene i sin egen behandling på en helt annen måte enn i dag. De har innsyn i egen journal og deltar i behandlingsvalg. De setter dagsorden for oppfølgingen, gir tilbakemeldinger, kommuniserer og oppdaterer egne data. Bli med å ta en titt inn i fremtidens digitale helsetjeneste.

Av: Knut Albert Solem

Selvbetjeningsløsninger og e-konsultasjoner kan erstatte tradisjonelle poliklinikktimer, både som forberedelse til, under, og i oppfølgingen etter behandling.

Grunnmur og informasjon

For å kunne utnytte de mulighetene som finnes i dagens teknologi, må man ha et grunnlag som gjør det mulig.

– De siste årene har sykehuset brukt mye tid og ressurser på å legge dette grunnlaget. Hele infrastrukturen til Oslo universitetssykehus er oppgradert, mer enn 15 000 PC-er er byttet ut og vi har fått på plass såkalt svart fiber mellom alle våre lokalisasjoner. Dette innebærer at kun sykehuset benytter denne fibertråden, noe som øker sikkerheten. Dette løftet gjør at vi kan tilby både sykehusansatte og pasienter helt nye tjenester, og bredde allerede eksisterende tjenester til nye brukergrupper, forklarer IKT- direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS), Kenneth Solstrand.

– I dag kan vi fortelle pasientene på internettsidene våre hva vi gjør, vi kan fortelle om behandlingsforløp og ventetider, kort sagt det som ikke kan knyttes til den enkeltes diagnose og behandling, sier Solstrand.
Men det er ikke nok for å kalle seg for et digitalt sykehus – i et pasientperspektiv.

Synlig og usynlig

Fra klinikernes synspunkt, er den digitale sykehusverdenen allerede sterkt til stede.

– Elektronisk kommunikasjon mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten sørger for elektroniske henvisninger og epikriser. eResept er innført og pasientene kan identifisere seg på et hvilket som helst apotek for å hente ut medisiner. Alle pasientens opplysninger finnes i digital form – enten det dreier seg om elektronisk pasientjournal, elektronisk kurve, laboratoriesvar, røntgen, MR, CRT eller andre behandlingsløsninger. Dessuten har vi en felles journal i hele OUS, påpeker Solstrand.

For pasientene har ikke den digitale utviklingen vært like omfattende og synlig, men de siste årene er flere milepæler nådd. Et par av dem er allerede nevnt, som innføringen av eResept og elektronisk henvisning og epikrise.

I tillegg til dette går det nå elektroniske PLO-meldinger mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Pleie- og omsorgsmeldinger sendes fra sykehuset til sykehjem når pasienter overføres. Slik får sykehjemsansatte oppdatert informasjon om nødvendig pleie og medikamenter etter sykehusoppholdet før pasienten har kommet frem. Dette gir en markant økning i kvaliteten på behandlingen og samhandlingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten.

– Disse elektroniske løsningene gir en mer effektiv administrasjon og behandling. Men pasienten selv er ikke aktiv – selv om vi får fordelene av et raskere og mer effektivt helsevesen, sier IKT-direktøren.

Aktiv deltakelse

Digitale pasienttjenester gir pasienter muligheten til selv å være aktive deltakere i egen behandling. I OUS sin løsning MinJournal har pasientene våre tilgang på flere ulike digitale skjema. Blant annet skjemaer for innsyn av informasjon før konsultasjoner eller operasjoner.

Pasienten kan fylle ut et skjema før konsultasjon med lege. Her kan de også fylle ut blodsukkermålinger, medisiner de bruker, og om de har behov for ny resept. På denne måten kan pasienten og klinikeren konsentrere seg om hvordan pasienten har det og hva som kan være målsettinger før neste konsultasjon.

– Det er mange opplysninger og delbeslutninger som skal på plass i planleggingen av et kirurgisk inngrep, og lav toleranse for feil. Mangelfulle eller ikke korrekte opplysninger om pasientens situasjon og tilstand kan føre til utsettelser, forsinkelser, misnøye, avlysning eller i verste tilfelle feil kirurgisk resultat. Informasjonen fra preOPskjemaet sendes elektronisk rett inn i pasientens elektroniske journal. Dermed er dette tilgjengelig også for behandleren som skal forberede operasjonen. Behandleren har også mulighet til å sende informasjon og kommunisere med pasienten i god tid før et planlagt inngrep, sier Solstrand.

I forbindelse med behandlingen, kan pasientene bestille medisinsk utstyr til hjemmebehandling fra sykehusene. Ved OUS kan pasientene selv bestille dette via en nettbutikktjeneste i MinJournal. Her kan de plukke varer fra en varekatalog, sende bestilling og kommunisere med saksbehandlere dersom de har spørsmål.

I tillegg til disse tjenestene kan pasientene endre eller avbestille timer via internett. Det er også mulig å bestille hjemmetester for klamydia. Dessuten kan pasientene slå opp vanskelige medisinske begreper fra journalen sin i ordboken Thesaurus, gi tilbakemelding til sykehuset via brukerundersøkelsen og en rekke andre tjenester.
Digitalt for en hver pris?

– I fascinasjonen for de nye mulighetene som åpner seg, må vi også passe på at vi ikke stiller for store krav til det å være pasient. Yngre pasienter har ofte lett for å ta i bruk de nye kommunikasjonskanalene. Men vi må også huske at de som oftest blir syke er de eldre. Derfor må vi sørge for at det finnes alternativer til de digitale selvbetjeningsløsningene for dem som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg disse, påpeker Solstrand.

– Imidlertid er vi avhengige av å kunne benytte oss av de mulighetene som finnes i teknologien, og utviklingen av nye og gode pasienttjenester skjer ikke over natten. Men kanskje opplever dagens unge at det meste av sykehusets konsultasjoner, behandlinger og kommunikasjon er svært avansert når de blir gamle? Kanskje trenger de ikke å gjøre annet enn å sette seg i en lenestol fylt med sensorer og skru på mobiltelefonen eller nettbrettet, reflekterer IKT-direktøren avslutningsvis?

Fakta om kliniske systemer som er innført i Oslo universitetssykehus

Denne listen inneholder et utvalg av de størst systemene som er i bruk:

• DIPS er både et pasientadministrativt system og et elektronisk journalsystem. 20. 10. 2014 ble DIPS innført på hele Oslo universitetssykehus).
• Elektronisk kurve: Metavision er et elektronisk verktøy for dokumentering av målinger, observasjoner og medikamenter. Programmet viser en kombinasjon av innhøstede data fra medisinsk-teknisk utstyr og manuelle registreringer. Dette ble innført i 2006.
• E-resept og Kjernejournal: E-resept, kjernejournal og helsenorge.no er nasjonale e-helseløsninger som er tilgjengelig for både innbygger og helsepersonell. Tjenestene øker pasientsikkerheten og legger til rette for deling av informasjon i helsesektoren og med innbygger. E-resept inngår i en nasjonal satsing på elektronisk samhandling i helsetjenesten og gir tryggere legemiddelbruk og enklere rutiner. Kjernejournal er en elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger og gjør dem tilgjengelig både for innbygger og helsepersonell. e-resept og kjernejournal ble innført i 2016.
• Min journal: Alle pasienter på Oslo universitetssykehus over 16 år har elektronisk tilgang til deler av sin sykehusjournal. Foresatte til barn under 12 år kan få tilgang på vegne av barnet etter forespørsel til barnets behandlende avdeling. Fra før har pasienter ved OUS hatt mulighet til å se polikliniske notater, epikriser og sammenfatninger publisert etter 1.1.13. Fra 1.1. 2016 er dette utvidet til å gjelde større deler av pasientjournalen. Foreløpig er det ikke anledning til å se prøvesvar, skannede dokumenter eller bilder. Men det er nå mulig å sende elektronisk anmodning om journalkopi og innsynslogg, samt krav om retting/sletting i journal via Skjematjenesten på innloggede sider.
• Talegjenkjenning: innlesning av diktat som automatisk overføres til tekstvisning ble innført i 2006.

Kilde: Stab IKT, Oslo universitetssykehus