Blodprøver – en gullgruve

blod-shutterstock_800Hver eneste bloddråpe og celle i kroppen vår inneholder biologisk informasjon som potensielt kan hjelpe oss til å forstå hvorfor vi bli syke og hvordan vi kan bli friske. Nå arbeider sykehuset med å samle prøver i biobanker der alle forskere har tilgang.

Av: Jørgen Aarøe og Wenche Reed, Stab forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo universitetssykehus

Vi jobber mye med å forske og finne ut hva cellene kan fortelle oss. For å klare dette, bruker vi avansert teknologi for å hente ut informasjon eller data fra cellene. Dette arbeidet krever at vi har mange prøver for å sikre at det vi finner er riktig.

Samlinger av humant biologisk materiale (biobanker) og helsedata er utgangspunktet for en stor andel av den forskningen som foregår ved Oslo universitetssykehus (OUS). I forbindelse med diagnostikk og behandling samles det inn et svimlende antall blod- og vevsprøver hver eneste dag på vårt sykehus.

En del prøver som tas på sykehuset samles inn til spesifikke forskningsprosjekter og lagres som forskningsbiobanker. Men det aller meste av pasientprøver som tas blir kastet etter at de har tjent diagnostikken.- Vi kaster altså en potensiell gullgruve for forskning og utvikling. Og det står ikke på pasientene, de aller fleste som behandles ved norske sykehus er svært positive til at deres prøver og helsedata benyttes til forskning.

Biobanker i kjellere og på loft

Så hvorfor tar vi ikke bare vare på alt? Det koker ned til manglende infrastruktur og begrensede ressurser. Biobanking er ressurskrevende både når det gjelder personell, IT-systemer, areal og logistikk. For å ta prøver til forskning trengs godkjenning fra forskjellige instanser, noe som kan ta opptil år. Samtykker må innhentes hos pasienter, sensitiv informasjon lagres på et trygt sted, og prøvene tas på en spesiell måte, merkes og fryses ned til riktig temperatur. Frysere er dyre, tar mye plass og bruker mye strøm. Det kreves overvåkingssystemer og nødløsninger i tilfelle fryserne går i stykker eller strømmen forsvinner, avanserte IT-systemer for å holde orden på prøvene og informasjonen om sykdomstilstand hos avgiver. Dette er utfordrende å gjennomføre for helsepersonell som allerede har en travel hverdag.

Til nå har denne aktiviteten i stor grad blitt drevet og finansiert av forskere som studerer spesifikke sykdommer. Dette har ført til at man på OUS har hundrevis av store og små biobanker som i stor grad kun benyttes av noen få. Det står et utall frysere spredt utover sykehusets fire lokaliteter; på laboratorier i korridorer, i kjellere og på loft.

Fokus på større biobanker

Dette har OUS tenkt å gjøre noe med. Sykehuset tar i bruk et elektronisk sporingsverktøy og i fjor fikk det nasjonale prosjektet Biobank Norge, som OUS er en del av, 80 millioner kroner fra Forskningsrådet for å skape en nasjonal biobankinfrastruktur for fremragende helseforskning.

Ved tidligere satsninger har hovedfokus vært de store populasjonsbiobankene som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Den norske mor og barn-undersøkelsen. Disse biobankene omfatter i hovedsak blodprøver fra friske individer. Denne gangen er fokus i større grad på etablering av prospektive kliniske biobanker, det vil si å ta vare på overskuddsmaterialet fra pasientprøver som er samlet inn i forbindelse med utredning og behandling av sykdom. I noen tilfeller kan det også være snakk om å ta ekstra prøver i forbindelse med utredningen. Disse biobankene vil ikke være knyttet til spesifikke forskningsprosjekter eller forskningsgrupper. De er ment å være en felless forskningsressurs som alle forskere vil ha tilgang til.

På OUS planlegges en prospektiv biobank for kreft der vi vil samle inn svulstvev og blod fra så mange som mulig av kreftpasientene som behandles ved. I tillegg vil vi etablere tilsvarende biobanker innenfor feltene nevrologi og hjertesykdommer.

Felles prøvelogistikk ved OUS

Når det gjelder innsamling og lagring av prøver til forskning vil mye av behovene være felles, uavhengig av hva slags sykdom pasienten har. Derfor vil OUS etablere en felles infrastruktur knyttet til innsamling av prøver til forskning. Vi må ansette personell som kan håndtere prøven fra pasient til fryser, etablere IT-løsninger for å håndtere sensitive data, innhente pasientenes samtykke elektronisk og lagre samtykker i et søkbart samtykkeregister for å nevne noe.

Samtykkeregisteret vil inneholde informasjon om hvilke pasienter som har sagt ja til at deres materiale kan benyttes til forskning. I tillegg vil det stå informasjon om hvilken diagnose pasientene har. Denne informasjonen vil kobles mot pasientportalen MinJournal. Slik kan pasientene i ro og mak  få oversikt over hva de har samtykket til. De får også mulighet til å motta informasjon om pågående studier der deres prøver benyttes – og anledning til å trekke seg fra enkelte forskningsprosjekter.

Mange fordeler med store biobanker

Etableringen av store prospektive biobanker har mange fordeler. Først og fremst at vi tar vare på så mange av de verdifulle prøvene som mulig. Dernest gir det forskerne tilgang til store samlinger av biologisk materiale og helsedata. Nå kan forskerne bruke tiden til å forske i stedet for på administrasjon. Ordningen sikrer dessuten bedre utnyttelse av biobankene, altså mer forskning. For sykehuset gir det  bedre oversikt og mer fornuftig bruk av forskningsressurser. Sist, men ikke minst, gir dette pasientene bedre personvern, bedre oversikt over hva prøvene brukes til, og på sikt, bedre behandling som følge av ny kunnskap og nye behandlingsmetoder.

Forskningssamarbeid med industrien

Store biobanker på sykehus er attraktive ressurser for legemiddelindustrien. På samme måte som forskere ved sykehusene er avhengig av gode biobanker, trenger også forskere i industrien tilgang til prøver og helsedata for å utvikle nye medisiner og diagnostiske verktøy. I Biobank Norge ønsker man å øke forskningssamarbeidet mellom forskere og industrien, slik at potensialet i norske biobanker og helsedata kan utnyttes til fulle. Dette er særlig viktig når det kommer til utvikling av persontilpasset medisin og identifisering av nye biomarkører. Industrien har penger, sykehusene har prøver, dette er synergier som bør utnyttes bedre. Som nevnt innledningsvis er det ikke prøvene i seg selv som er verdifulle, det er dataene vi henter ut fra dem. Prøver brukes opp, mens data kan gjenbrukes. I samarbeid med industrien vil det være et viktig premiss at data som genereres ved bruk av sykehusenes biobanker må tilbakeføres til sykehuset. Slik kan disse benyttes i andre forskningsprosjekter.

Gode biobanker – bedre behandling

Løsningen på dagens helseproblemer finnes i morgendagens forskning. Fremskritt innen medisinsk forskning avhenger av gode biobanker. Vi mener at det å bygge opp større prospektive biobanker ved sykehusene vil være et viktig ledd i utviklingen av morgendagens behandling. Kreftklinikken er allerede i gang med å etablere infrastruktur for elektronisk innhenting av samtykker i utvalgte enheter. Fra høsten vil trolig de første prøvene finne veien til fryseboksene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s